°o.O zena zuza O.o° - - en slags oppsamlingsplass.

24. Learning

Day 24: Something you've learned.

Det er få lekser jeg har lært i livet.
Usikker på om de få jeg har lært har gjort meg noe godt.
Det virker som at jeg lærer, men glemmer.
Samme feil gjøres igjen og igjen.

Vel. Jeg har tydeligvis lært at jeg ikke lærer.
How wonderful.




Påskestart


Både jeg og Erico har en hektisk påsketid i møte.
Jeg med jobb, og han med russebussmaling.

Så for å få en liten følelse av ferie stakk vi ned på hytta til svigers i helga.
Det er jo det alltid så avslappende å være der...

Fredagen begynte med at Eazy Papa hentet meg på jobb klokken 14:00, og vi begynte turen nedover mot Kragerø. Det gikk relativt radig til å være en fredags ettermiddag, og på veien til hytta sporet vi av på en båtbutikk hvor Erico og moren hans allerede befant seg. Så gikk Eazy Mama og Eazy Papa inn i butikken, og når de kom ut igjen så var de et par hundre tusen fattigere og en fancy båt rikere.
For et glis:



Både Erico og faren klødde i henda etter å få start på båten, og jeg og Eazy Mama slang oss med på en kort tur før vi så ble lempet av igjen så gutta kunne gjøre litt ordentlig villmannskjøring. Vi kvinnene tok dermed ansvar og fikk bilene tilbake på hytta, hvor vi så begynte å forberede middagsmaten. Dvs. svigermor lagde maten. Jeg var mest med som mental (...) støtte og gulrotkutter.

Etter en nydelig middag bestående av selleripure, gulrotpure, krabbe (for meg, de andre spiste kjøtt. Det så veldig mørt ut...) og fløtegratinerte potete, satte vi oss ned med god drikke og tok et par slag "Sequence".

Veldig gøy, om man ser bort i fra at det at jeg og Erico ble banket langt ned i støvlene.
Strategi er ikke akkurat min sterke side...

 Dagen etter startet vi med en god frokost, og i ordentlig hytteånd så må man jo ha en skikkelig hvil etter at man har inntatt mat, så da ble det et par timer på sofaen med "Dante's Inferno" av Dan Brown.
Rundt 15:00 begynte det å ringe på døra, for da hadde Eazy Mama inviterte alle hyttevennene deres på champagne for å feire den nye, men fortsatt navnløse båten (Eazy Mama vil gjerne kalle den "White Pearl", men i følge Eazy Papa er det et godt oppbrukt båtnavn). Stemningen var på topp (knallstemning som enkelte ville ha kalt det..), men til tross for dette så jeg for meg at det kom til å bli en rolig kveld. Antakelig var det de 10 akevittglassene jeg hadde innabords som fortalte meg dette, og ytterligere 10 glass med akevitt sørget for at jeg holdt de besøkende godt informert om unødvendig bullshit utover kvelden. Fy faen som jeg hadde fyllenerver dagen etter. Det er to år siden jeg var på hytta sist, og jeg gikk på samme smellen da, så nå er det faen meg to år til jeg kan troppe opp der igjen. Argh. 
At man aldri kan lære...

Så, i tillegg til fyllenervene var kroppen helt ubrukelig om søndagen.
Det var ikke bare alkoholen sin feil, for kroppen min er tydeligvis instruert til å få Tante Rød på besøk hver gang jeg bestemmer meg for å finne på noe utenfor leilighetens fire vegger. Så når vi endelig kom oss hjem falt jeg utmattet over ende på soafen (man blir sliten av ikke å gjøre noe som helst), mens Erico dro på Marienlyst for å se Godset gi Ålesund juling. Hjemme fikk jeg gleden av å se RBK endelig ta 3 poeng i Tippeligaen, mens jeg kikket på klipp fra en lykkelig og gråtkvalt Steven Gerrard etter kampen mellom Liverpool og Manchester City som endte 3-2 til vertene.

Kroppen var ødelagt og nervene i spenn,
men om man ser bort i fra de små humpene i veien så kan man vel kalle helgen for vellykket.

 #båt #påske #instagram #akevitt

23. TV-Show

Day 23: Favorite TV Show.

Favorittshowet nå om dagen er "Sherlock".
Jeg elsker å se Benedict Cumberbatch i rollen som geniale, velfungerende sosiopaten,
samt Martin Freeman som hans assistent Watson.
Anbefales på det varmeste!

Første episode har jeg nok sett fire-fem ganger allerede, jeg ler meg skakk.
Må også nevne at "Underholdningsavdelingen" på NRK har noen fantastiske Sherlockparodier.








Monthly Status - April 2014

(Rapporten fra Mars

- No Junk/ Lite mat generelt 
Forrige måned kunne jeg briljere med at både jeg og Erico var på diett, denne måneden er det bare Erico som kan briljere. Jeg har ikke falt helt av lasset, men jeg har ikke vært helt på topp heller. Heldigvis har jeg ikke gått opp en jævla kilo, men jeg har tilgjelgjeld ikke gått noe ned heller. Som de fleste andre aspekter av livet mitt så står det altså på stedet hvil. Utrolig nok har jeg opprettholdt kjøttkuttet, så i dag kan jeg feire 8 uker og 4 dager uten kjøtt (ja, minus den uheldige episoden med leverposteien...), så matinntaket er fortsatt sunt. Om man ser bort i fra alkoholen.

 - Lage Mat
Her har både jeg og Erico blitt mye flinkere. Eller, dvs meg. Erico har jeg stort sett bestukket til å lage mat (fordelen med at han som SIF-supporter stjeler sengetøyet mitt med RBK-logo i løpet av natten slik at jeg får tatt noen inkriminerende bilder av ham som jeg kan true med å legge ur på facebook...
Ja, det funka i grunn helt til jeg ble dritings en kveld og Erico filmet meg som mitt alter ego Black Ninja... Orker ikke utdype.). I løpet av måneden har jeg laget noen gastronomiske retter som tomatsuppe
(fra bunn selvfølgelig), diverse fiskeretter, prøvd meg på brokkolipuré og gjort en fantastisk jobb med å varme fjordlandretter i mikroen.



 - Fikse Håret 
Jeg har faktisk farget det litt mørkere, Erico hjalp meg og han gjorde en fenomenal jobb selv om han hatet fargen (han vil helst at jeg skal være blond. Matcher intelligensen mye bedre....).
Og så har jeg klippet meg selv... Bare tuppene da, men jeg klarte fortsatt å få det til å se ut som om noen har brukt motorsag på håret mitt.

Et annet tiltak jeg har iverksatt er å redusere antall hårvask. 
Håret har en tendens til å bli jævlig fort fett og i kombinasjon med at det også er ubeskrivelig tynt så får det meg til å ligne på Derek. Så nå booster jeg det heller opp med et tonn tørrshampoo og hårspray. Det er uvant for meg å ha så mye produkter i håret på samme tid, så akkurat nå er jeg litt redd for at småfugler skal bosette seg i det. Burde bli litt flinkere på å gre det.... 

- Sminke
Har på meg sminke nå, men det er flere uker siden sist det skjedde.
Blir antakelig jævlig lenge til neste gang og.

- Stå opp
Jeg er bittelitt bedre.

- Trening 
Vel... Kan ikke skryte av at jeg har vært så flink til å stikke bortom Akropolis de siste ukene...
Men til gjengjeld så har jeg vært aktiv på andre måter! Gått mye turer samt at jeg beveger meg mye mer på jobben. Har byttet til et hev/senk-skrivebord, og har dette som oftest hevet så da blir det mye ståing. Har også fått en ny stol som kan brukes når bordet er hevet om man trenger litt hvile,
men i følge bruksanvisningen så er det heller ingen stol. Det er et treningsapparat.
Så nå kan jeg hvertfall sitte på ræva med god samvittighet.



- Frimerker
*kremt*

- Rydding generelt 
Jeg ryddet faktisk litt i helgen.

 - Bloggingen 
Fortsatt like ræva. Sorriii.

 - Familie og venner
Her er det mange forhold som trenger litt (mye) pleie.
Fortsatt. 4 eva evah.

- Hyggelig
Jeg har lagt hyggeligheten bak meg.
Kanskje jeg gjenopptar den en dag jeg har blitt glad og lykkelig.
På en annen side så mener jeg at lykke er oppskrytt.
Når man er bortskjemt.

Please Reckognize

Vi alle har vel sett en film eller serie hvor man tenker "wow, den karakteren der er jo ganske lik meg!". Det er av en sjeldenhet at jeg opplever det, men med over 20 år på nakken som fan av film og musikk, så har jeg klart å samle opp ett lite knippe med roller jeg lett kunne tatt ved å bare være meg selv:


Marvin fra "The Hitchhiker's Guide To The Galaxy"
Marvin stammer fra romskipet "The Heart of Gold", hvor innredningen har fått tilegnet menneskelige personligheter. I motsetning til dørene i skipet som er fylt med et stort ønske om å åpne dører, samt føle en enorm glede over prestasjonen når de lukker seg igjen, er stakkars Marvin det stikk motsatte. Han ser ut til å være stappet med de aller tyngste og mest deprimerende tanker som et menneske kan ha, og dette gjør stakkars Marvin så nedfor at han blir ufrivillig (?) komisk.


Thomas Giertsen fra "Helt Perfekt"
Hvordan denne mannne er i virkeligheten vet jeg ei, men i improvisasjonsserien "Helt Perfekt" spiller han en sær og svært så pirkete rollekarakter. Jeg kjenner meg ofte igjen. Ikke for at jeg er så veldig pirkete (er egentlig veldig slapphendt), men jeg er utrolig sær og ensrettet. Har jeg funnet en måte å gjøre en ting på så ønsker jeg å fortsett med dette. Enkle løsninger og muligheter som blir presentert av andre er noe jeg avfeier ganske kjapt om endringen ikke passer meg. Spesielt ikke hvis det omfatter mer arbeid.
 
Wenche fra "Costa Del Kongsvik"
Forskjellen på meg og Wenche er at Lene Kongsvik sin karakter antakelig er en tanke
mer positiv og blid enn det jeg er. Hun bruker også mer fargerike klær, jeg fortrekker å bare bruke grått, så fremtoningen hennes er også langt bedre enn min.  

 Liv fra "Etaten"
Jeg vet i grunn ikke noe mer om denne karakteren enn at hun satte opp en sperrelinje foran resepsjonen sin så folk ikke skulle komme for nære. You go girl! Er det en ting jeg hater så er det når folk kommer inn på kontoret mitt, for å så trå over intimgrensa ved å spankulere rett bak skrivebordet. Dette plager meg skikkelig. Skrivebordet mitt er plassert slik at jeg får direkte øyekontakt
(om jeg vil, noe som er sjeldent) med alle som kommer inn på kontoret. At noen derfor velger å gå helt innerst i rommet og deretter bak skrivebordet slik at jeg faktisk må snu på stolen for å se dem i trynet krever jo ekstra arbeid av meg. Dessuten er det ubehagelig, for de liker gjerne å stelle seg så tett opptil meg at kroppen våre berøres. Kontoret mitt er på 24 m2, består av to skrivebord og 5 reoler,
så det er nok av plass til å holde avstand.

Don't Talk. Text.

Å ordlegge seg muntlig er ikke min sterke side, men heldigvis har det blitt vanligere å kommunisere via mail, sosiale medier og SMS. Dette gjør at vi som lider av sterk sosial angst (eller, unnskylder oss med det hvertfall) også klarer å ha venner og bekjente. Vel, enn så lenge...


Erico er heldigvis en tålmodig fyr.
Hadde jeg lett etter nøklene mine i sinne, sendt sms til Erico
og fått en rebus i svar hadde jeg mest sannsynlig klikka i vinkel.



Hørt teorien om at når man hikker så er det fordi noen snakker om deg bak ryggen din?
Vel, like etter denne SMS-kommunikasjonen med Big'Sis sendte jeg Jensi en melding
og lurte på om han hikket. Det gjorde han ikke.
Så det "hikker fordi noen baksnakker deg" er bare piss.


Det hender folk utrykker en viss bekymring over alkohlinntaket mitt.
At jeg skal gro testikler av whiskey derimot, den var ny...
Syns også at jeg og Big Sis snakker i overkant mye om puppene mine.


Lever fortsatt som pescatarianer (ja, jeg er like overrasket som deg),
og har, så vidt jeg vet, bare gått på en stor blemme....
Jeg har spist leverpostei... Og selv om navnet sier alt så må jeg innrømme at
hjernen min ikke koblet opp at det kom fra kjøtt. Må være de blonde genene.
Ja... Og takk for støtten Erico.


Heldigvis har jeg også en støttende søster!

This Shitty Morning

Det er mandag igjen, og jeg er irritert.
Mandager gjør noe med kroppen min, med hodet mitt og jeg klarer ikke stoppe det.
Alt fungerte fint (ja, bortsett fra den ene hendelsen inne på Kiwi da... Man trenger da for faen ikke benytte seg av hele det jævla båndet når man bare har 3 varer!?!) frem til jeg kom inn døra på jobb og ble møtt med small-talk.

Jeg vurderer å sette opp noen regler til kollegaene min hvorav den første skal være:
- Er det tidlig på morgen og jeg har fortsatt ytterjakka på...
Anta at kaffe ikke har blitt konsumert og det vil være til ditt eget beste om du holder kjeft.

Det hadde også vært fint om det gikk ann å laste ned en anti-positiv app på telefonen.
Den fungerer slik at den mandags morgen (eller et annet tidspunkt du ikke liker) fjerner alt av positive ordtak, treningsbilder og smilende mennesker fra sosiale medier. For all, det er fint at menneskene rundt meg har det bra, men jeg orker ikke se sånt når jeg helst skulle vært i Drømmeland.
Det blir for intenst å se så mye av andre folk tidlig om morran og hele den "be the best version of yourself" bla bla bla blaaaaa. Dette er nok det beste jeg greier, kjære.
Takk for at du minner meg på slik elendighet i starten av uka
Ikke kan man nekte folk å legge ut de uhyre tragiske "deilig med mandag! Kjenner at jeg lever!" (Virkelig?! "Kjenner at jeg lever?!" I motsetning til tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, lørdag og søndag hvor du følte deg en tanke død...?!) sitatene med matchende bilder heller, så det blir opp til meg å prøve å reservere meg fra de lykkelige omstendighetene så godt det lar seg gjøre.

"Monday's are alright, it's your job that sucks."
No shit, Sherlock. En god dose mennesker er nødt til å jobbe steder hvor de egentlig ikke trives for å nå visse mål i livet eller sørge for at de kan ha mat på bordet og tak over hodet. Selvfølgelig suger jobben min, det er en jobb. Hadde jobben min vært gøy og inisprerende hadde jeg mest sannsynlig ikke kalt det for en jobb. Det hadde vært en livsstil, en levemåte, men slik er det ikke. Det er en jobb, og den vil stort sett suge. At du påpeker dette for meg på en mandags morgen er feil av flere gunner:
1. Fordi det er mandag.
2. Fordi du gnir det inn at du tydeligvis er så jævla lykkelig fordi du følger drømmen din.
Kos deg med den, men vær så snill ikke påpek hvor tragiske vi andre mennesker er som ikke gjør det. Alle mennesker kan ikke følge drømmen sin. Hvis alle hadde gjort det, så hadde det ikke vært nok mennesker innenfor servicebransjen til å pampre den bortskjemta ræva di.
3. Fordi det er mandag.
4. Og man kan fint trives i jobben sin, men fortsatt hate å stå opp umenneskelig tidlig noe som gjør at mandager føles som et ekstra lite hælvete. Jeg trenger ikke at mennesker påpeker for meg at mandag egentlig er en fantastisk dag, og hvis jeg ikke liker den så er det jeg som er problemet.
Selvfølgelig er det jeg er problemet, men har jeg mulighet til å fordele skyld og legge noe av dagens irritasjon over på mandag... Så gjør jeg det.
4. Fordi det er mandag.

Hælvete, nå er det en jævla fugl som driver å bråker utenfor vinduet her og.
Faens fuglekvitter.



Basert på en sann historie!

22. Future

Day 22: What do you want your future to be like?

Chill. Jævlig chill.
Helst litt mindre plager i nakke, rygg og bein.
Gjerne ha en litt mer fit kropp og tilhørende motivasjon for å utrette dette.
Kunne godt tenkt meg litt bedre teknikk rundt noe så elementært som å vaske.
Ja, og for ikke snakke om lyst til vaske og rydde...
Det å være kreativ er jo heller ingen uting...
Og sunn...

Jeg vil vel i grunn at fremtiden generelt skal bli bedre.



 

TV: Lost Girl

INFO: FRA SESONG 3.

I de periodene hvor jeg blir fylt med inspirasjon til å skrive litt ned på min egen bok varierer det svært mye hva jeg ønsker å høre på i bakgrunnen. Noen ganger holder det med musikk (da filmmusikk),
men noen ganger liker jeg lyder av mennesker som prater, og for at jeg ikke skal bli for opphengt i hva som foregår på TV'en, så setter jeg gjerne på ett hjernedødt program som ikke trenger noe kapasitet fra min egen side. Av den grunn så har det gått mye i serier som "Geordie Shore" og "The Valleys", men jeg finner også en del fantasyserier passende til dette. Gjerne de hvor jeg liker konspetet, men syns i utgangspunktet det er så ræva gjennomført at jeg ikke orker å legge meg opp i hendelsesforløpet.
"Lost Girl" er en slik serie, og jeg har i ny og ne satt på en episode når jeg har skrevet.
Forrige fredag prøvde jeg det samme, men som nevnt i tidligere innlegg var ikke inspirajsonen helt på plass, så det funket ikke. Isteden ble jeg apatisk sittende å se på denne serien, og siden det lå over 20 episoder på opptaksboksen jeg måtte bli kvitt så fant jeg det like så greit å ha et lite maraton.

Først av alt:
Det er en fantastyserie, så her spiller menneskene annenrangs beboere på denne planeten,
 mens de overntaurlige fae (som de kaller seg) lever selvfølgelig skjult for mennesker, det til tross for at serien gir inntrykk av at det finnes flere faes enn mennesker. Fae er også delt inn i to sider, de lyse og de mørke, hvor de lyse automatisk ansees som de gode og de mørke er de slemme.
Hovedpersonen i serien, den kvinnelige succubusen Bo (succubuser livnærer seg i hovedsak på menn og seksuell energi. Det mannlige motstykke til succubus er incubus, men kjønn ser ikke ut til å spille noen rolle for Bo.) tilhører verken den lyse eller mørke siden, da hun ønsker å være en fri fae. Hun bruker jo omtrent 99% av tiden sin sammen med de lyse da, så hun har jo egentlig tatt et valg, hun orker bare ikke å forholde seg til noen autoritet. Sammen med et team lyse faes og et par mennesker bekjemper hun ondskap og prøver å forhindre både de lyse og mørke faene fra å utnytte de stakkarslige menneskene, og hverandre.

Bo
Den stereotypiske kvinnelige hovedpersonen.
Hun er tøff, hardtslående og tydeligvis "best på alt", dette til tross for at hun halvparten av tiden virker helt fucket i hodet. Hun ignorerer alle advarsler som blir gitt henne, og durer i vei med sin egen agenda, noe hun sjeldent blir straffet for da hun alltid ender opp med å redde verden. Joda, det får henne til å fremstå som en handlekraftig og smart kvinne, men til tider blir det fryktelig irriterende å se på. Spesielt når hun aldri har noen logisk forutsetning for å klare gjennomføre sin egen plan, men den ser mirakuløst ut til å løse seg selv siden det er Bo. Jeg må innrømme at det er slitsomt med serier hvor en av karakterene skal være så spesielle og unike at de klarer alt (... det gjelder forøvrig ikke "Dr. Who".....Den mannen er jo genial. Han er time lord.), og spesielt når vi seere ennå ikke vet hva som er så fuckings unikt med henne (selv om vi burde jo skjønne det siden hun er så kul og sexy. Jeg er vel litt sær...). Det begynner å demre litt i serien, men jeg er redd for at for at det hele kommer til å sile ut i noe skikkelig tull som får en til å facepalme seg selv til hodepine.

 



Kenzi
Dette er Bos menneskelig bestevenn som, ikke overraskende, er like plagsom å ha med å gjøre som Bo.Det som gjør henne en tanke mindre irriterende er at hun minner meg om Robert Sheehans karakter i "Misfits", Nathan Young, både i oppførsel og utseende. Rart. Heldigvis ser hun ut til å rote seg borti en del interessante saker.

Dyson
Denne fyren er lys fae, varulv og politibetjent.
Bo er hans store kjærlighet (en gjensidig følelse fra Bo), men de har selvfølgelig en svært så komplisert forhistorie kombinert med det at de elsker å gjøre det unødvendig komplisert i tillegg. Dyson er en av de mindre irriterende karakterene. Bortsett fra når han er alt for opphengt i Bo.

 



Trick
Denne lille fyren er lyst fae, uten at jeg helt har fått med meg hva superevnene hans er. Han har stor kunnskap om fae og alt det måtte innebære, og fungerer som en mentor for Bo og vennene hennes. Han driver i det daglige utestedet "Dal" som er et hengested for faes. Trick må være en av de personene i serien jeg irriterer meg minst over. Bortsett fra når han er alt for opptatt av Bo.




Tamsin
Denne dama er mørk fae, valkyrie og partneren til Dyson i politiet.
Man trenger vel ikke påpeke at denne dama blir påvirket av alle de lyse faene som hun henger rundt takket være partnerskapet til Dyson (et prøveforsøk mellom de mørke og lyse faes om å jobbe sammen), og vi ser en gradvis forandring i henne fra å være helt superbitch til ikke-så-superbitch.
Personlig liker jeg superbitchen veldig godt.

 



Lauren
Denne dama er menneske, men jobber som lege for de lyse faene og deres overhode The Ash. Hun er også dama til Bo, og har gleden av å være mer irriterende enn Bo og Kenzi til sammen. Jeg liker ikke å klage på utseendet til folk, men trynet hennes irriterer meg noe jævlig.

 



 Hale
Lys fae, sirene og Dysons tidligere partner i politiet før han ble utnevnet som The Ash.
En av de mer behagelige karakterene, selv om han kan være irriterende stereotypisk.

 



I det jeg leser gjennom det jeg selv har skrevet om alle karakterene i denne serien så må jeg jo spørre meg selv hvorfor i hælvete jeg egentlig ser på den. Lett underholdning eller ikke, så irriterer den meg jo tydeligvis noe enormt. Så derfor satte jeg meg ned og så noen flere episoder for å prøve analysere dette fenomenet og overraskende nok oppdaget jeg at det var samspillet mellom flere av disse karakterene jeg fant interessant, samt den vanlige årsaken: Problemstillingene og karakterene de møter underveis interesserer meg mer enn hovedpersonene selv. Og stilen. Omgivelsene er interessante, dog svært så enkle.
Grei hjernedød action.

 #lostgirl #tv #irritert

21. Pride



Day 21
: Something you're proud of.

Ingenting. Nothing. Nada.

Jeg er ingen god husmor, ingen god arbeider, ingen god datter, ingen god kjæreste,
ingen god venn, ingen god søster, ingen god vert.

Gjør alle oppgaver halveis og i hast.
Det blir et elendig resultat.

 

 

20. What If

Day 20: Something you wonder "What if" about.

Føler egentlig at hele livet mitt, og ditt, er stappet med en haug av "what ifs".
Hva om jeg ikke hadde farget håret mørkt?
Hva om jeg hadde fortsatt å spise kjøtt?
Hva om... Hva om...

Hva om jeg hadde tatt til venstre isteden for høyre?

19. The Ex

Day 19: Things you want to say to an ex.

Jeg angrer på at vi var uvenner da du døde.
At du i ettertid har måtte sett meg sånn.

Beklager for all tiden du kastet bort.

 




MARCH PLAYLIST 2014!

43 sanger for et lukket sinn:

A.C. Newman - Be Not So Fearful (Billy Fay Cover).
A
pples vs. Masters At Work - Killing (Sam Redmore Mix).
Atreyu - Deanne The Arsonist.
Atreyu - A Song For The Optimists.
Atreyu - Lip Gloss And Black.
Atreyu - Vampire's Lament.
Avicii feat. Audra Mae - Addicted To You.
Bastille - Things We Lost In The Fire.
Bastille - We Can't Stop (Miley Cyrus Cover).
Bat For Lashes - Laura.
B
eatles - Hey Jude.
Beck - Sexx Laws.
Bloc Party - Pioneers.
Bloc Party - Truth.
Broken Bells - After The Disco.
Chet Faker - Cigarettes And Chocolate.
Chet Faker - No Diggity (Blackstreet Cover).
Corsaire - The Burren.
Davidge - Gallant Foxes.
Fall - Changes.
Ghost - Satan Prayer.
Hopalong Knut - Suppe.
Kodaline - Pray.
Lonely Island feat. Justin Timberlake - Motherlover.
Lowell - Cloud 69.
Lykke Li - I'm Waiting Here.
Matt Walters - I Would Die For You.
Milky Chance - Down By The River (FlicFlac Edit).
Mr. Little Jeans - Good Mistake.
Mø - Pilgrim.
National - Blood Buzz Ohio.
Of Monsters And Men - Dirty Paws.
Of Monsters And Men - Lakehouse.
Outkast - Rosa Parks.
Outkast - So Fresh And So Clean.
Panama - It's Not Over.
Pavement - Summer Babe.
Pearl Jam - Rearviewmirror.
Sash! - Adelante.
Skaters - Armed.
Truckfighters - Gargarismo.
White Stripes - The Hardest Button To Button.
Wilkinson - Afterglow.


Chet Faker

"Ikke tro at dere vet, da stivner bevisstheten.
Det eneste vi vet, er at livets vei er uendelig.
En vei tar slutt, en annen vei har såvidt begynt.
En dør blir lukket, en annen blir åpnet.
Du når toppen, men bak der fins en høyere topp."
Ukjent

En Helg

Denne helgen har jeg vært alene hjemme.
Det er alltid en befrielse å få litt tid for seg selv når leiligheten man bor i kan virke en tanke klaustrofobisk i det daglige. Vi har hatt noen nydelige og relativt uprobelmatiske år der med tanke på plassen, men etter at Erico ble sykemeldt merker jeg at det begynner å bli litt tett.
Så da er det digg med noen fridager for å kunne jobbe med egne prosjekter.
Om jeg bare hadde klart å jobbe på de.

Vanligvis sparer jeg de opp til slike dager/helger, men når muligheten byr seg så sniker all form for kreativitet vekk. Som denne helgen for eksempel. Av det kreative slaget så har jeg fått gjort to sider i "Wreck This Journal" og skrevet ett bittelite avsnitt på det sjette kapittelet i boka mi. Hadde også store planer om å stappe bloggen full med skriverier, men fikk ikke ut mer enn et lite, ubetydelig innlegg på lørdagen. Isteden har jeg brukt hele helgen til å se på "Lost Girl", og irritere meg over en rekke av karakterene der. Jeg hadde til og med lyst til å skrive et bloggnnlegg om det, men jeg fant aldri inspirasjonen. Det begynner å gå opp for meg at leiligheten vår suger ut lysten til å skape. Jeg har jo ikke noe probem med å få ideer, og gjennomføre disse, utenfor leilighetens fire vegger... Så hvorfor er det så vanskelig der? Erico og sliter med dette, og det skyldes nok at vi i begynnelsen av tiden vår i leiligheten bare sløvet. Etter flere års stress med familie og diverse annet ble vi begge rammet av en sterk apati den dagen det gikk opp for oss at vi endelig hadde vårt eget. I fred og ro.

Vi skulle kanskje ikke tatt det så med ro.
For det er vanskelig å få lyst til å gjøre noe som helst i den leiligheten nå, man ender bare opp med å sløve. Og i helgen prøvde jeg alt. Skrive på pc, skrive for hånd. Sitte ved stuebordet, sitte ved spisebordet. Jeg satte meg i baren og jeg prøvde å sitte ute. Ingenting fungerte, og på toppen av det hele så klarte jeg å trykke i meg 100g med potetgull under dette forsøket, så jeg fikk akutt dårlig samvittighet og var nødt til å gå meg en lang tur i solskinnet for å trene av fettet.



I nesten 2 timer ruslet jeg rundt på Åssiden mens jeg lyttet til Stephen Fry's stemme fortelle
"The Hitchhikers Guide To The Galaxy". Douglas Adams sin måte å fortelle historier på er jo enormt inspirerende, og jeg følte meg sånn smålig gal der jeg gikk rundt for meg selv med det største gliset. Innimellom var det jo også fullstendig umulig å holde latteren tilbake. I motsetning til humringen jeg bare får frem når jeg leser denne på norsk, fikk den engelske lydboken versjonen meg til å virkelig gapskratte.

Så, mens jeg gikk langs Elveparken så ramlet inspirasjonen inn,
og jeg gledet meg til å komme tilbake til leiligheten med ny inspirasjon og ny giv.

Jadda.
Den forsvant med en gang jeg kom inn døra.

Og så satte jeg på kampen mellom RBK - Viking, og ble virkelig gira opp av den andre omgangen,
men i det dommeren blåste av hadde jeg mer eller mindre lyst til å dø.
Så da satte jeg på "Lost Girl" igjen for å irritere meg selv ennå mer.

 

18. Missing

 

Day 18: Something you miss.

Jeg har savnet TIPPELIGAEN!
Og i dag er ventetiden endelig over.

HEIA RBK!

 


#RBK #tippeligaen #rosenborgbk #fotball

17. YouTube Shuffle

Day 17: Put your iPod on shuffle, first 10 songs.

Siden jeg ikke har noe musikk på verken ipod eller iphone, så må jeg shuffle på YouTube isteden.
Har endelig skaffa Spotify, men der er det forløpig ikke så mye å hente...

 Så fra "like" lista:

1 . I BLAME COCO "SILENCIO"

2. THE KILLS "SUPERPOWERLESS"

3. MOGWAI "REMURDERED"

4. UGRESS "KOSMONAUT"

5. DROPKICK MURPHYS "I'M SHIPPING UP TO BOSTON"

6. KULA SHAKER "HUSH"

7. KIDS OF THE APOCALYPSE "EMPIRE"

8. AGNES OBEL "THE CURSE"

9. DUOLOGUE "PUSH IT"

10. TENSNAKE FEAT. FIONA "SEE RIGHT THROUGH"

 
I Blame Coco

16. Body

Day 16: Your opinion about your body and how comfortable you are with it.

Har vel ikke noe overraskende svar å komme med her, om man har vært innom denne bloggen
tidligere så er det tydelig at undertegnede har et svært så komplisert forhold til sitt egen kropp og utseende. Å kalle det komplisert er vel også en underdrivelse, fakta er at det grenser mer mot hat. Jeg takler dårlig å se bilder eller speilbilder av meg selv. Til tider kan jeg finne det fascinerende, hvor stygt og jævlig det ser ut, men slike øyeblikk av fascinasjon blir i stor grad erstattet av en times grining på dass. Dessverre så liker jeg å torturere meg selv, så jeg er ekstremt flink til å ta en mengde selfies av meg selv bare for å sitte å bla gjennom disse og snufse over hvor jævlig det ser ut. Og så dukker den forbanna narsissisten opp og tenker "hvis du redigerer dette litt på instagram så ser du jo nesten brukbar ut", og så gjør jeg det, men jeg blir alltid slått av en frykt etterpå. Alle skjønner jo at jeg ikke kan legge ut bilder av meg selv så fremt de ikke er redigert til det ugjenkjennelige.

Det beste er at jeg holder meg unna mitt eget speilbilde.
Det gjør jeg ved å enten stå med ryggen til speilet eller lukke øynene når jeg pusser tenna. Jeg handler klær over nett så jeg skal slippe å gå inn i prøverom, og når jeg mottar klærne i posten så må jeg først prøve de uten å stå foran et speil. Føles det ekkelt ut så må jeg ta de av med en gang, men innimellom seirer den irriterende nysgjerrigheten (dvs. den indre narsissisten som forteller meg at "joda, dette ser sikkert bra ut") og jeg ender opp med å kikke i speilet, og før jeg vet ordet av det så sitter jeg på dass å griner igjen.

Å sminke seg... Er fryktelig slitsomt.
Jeg har i det minste blitt bedre på å ordne håret, og jeg prøver å bli flinkere på å sminke meg i det daglige, men jeg må inrømme at det er ganske tøft å venne seg til sitt eget speilbilde om morningen.
I dag fikset jeg litt på øyenbrynene, men noe særlig lenger enn det turte jeg ikke tøye strikken. Det er selvfølgelig også et problem at siden jeg ikke sminker meg så mye så er det en relativ laber kvalitet på den sminken jeg legger, så resultatet blir i stor grad verre.

Det som egentlig plager meg mest ved hele dette er hvor sykelig opphengt jeg har blitt i det hele.
Som om det betyr noe i det store bildet. Før ga jeg jo faen. Jeg tok på meg min selvutvalgte klær med stolthet, og jeg boikottet sminke store deler av videregående fordi jeg syntes det var en forferdelig industri som la et sykelig press på kvinner. Nå har jeg selv bukket under presset, og det er jo deprimerende nok i seg selv. På en annen side er jeg forbanna.

Jeg har ikke alltid vært så ille.
Jeg er bitter.

MUSIC 111 - A.C. Newman "Be Not So Fearful"

111A.C. NEWMAN "BE NOT SO FEARFUL (BILL FAY COVER)"

Noen få ord:
I går fikk jeg noen etterlengtede timer foran pc'en til å skrive noen linjer på boka mi mens "The Walking Dead" gikk å skurret i bakgrunnen. På slutten av episoden dukket denne nydelige låta her opp, og den var forholdsvis passende til det mentale sammenbruddet jeg hadde i går (tilstanden ble beæret med et passende deprimerende blogginnlegg som senere ble slettet...), da i form av at jeg for en gangs skyld tenkte det var på tide å se litt lysere på ting. Dessuten trengte karakteren min i boka å stramme seg litt opp sjæl, så det var jo passende å bruke egne følelser til å beskrive situasjonen hennes.

Når det gjelder låta i seg selv så kjenner jeg verken til sangeren A.C.Newman, eller mannen som opprinnelig skrev og utga låta, Billy Fay. Newman tilhører sjangeren power pop, en typisk sjanger man gjerne finner på diverse soundtracks, og denne mannen har tidligere levert musikk til både "The O.C." og "How I Met Your Mother", uten at noen av de låtene har hatt noen innvirkning på meg (dvs. låta fra HIMYM, forøvrig kalt "Prophets" er ok. Ingen med hjernen på riktig sted ser på "The O.C." så gudene vet hvilken låt han hadde der.). Usikker på om jeg gidder å høre noe mer av hva han har laget, men denne vil nok gå på repeat et par ganger.

Be not so sorry
For what you have done
You must forget them now
It's done

And when you wake up
You will find that you can run
Be not so sorry
For what you have done

 




 

"The Girl With The Dragon Tattoo"

Uten å ha lest bøkene eller ha noen som helst forhold til Stieg Larssons "Millenium"-triologi,
så dro jeg og Erico med svigers (som forøvrig er godt opplest på Larsson) på kino for å se den første filmen i den svenske triologien, "Menn Som Hater Kvinner". Noomi Rapace sin tolkning av Lisbeth Salander gjorde for mitt vedkommende over halve filmen, men den utmerket seg som et eksepsjonelt verk da filmen var god på omtrent alle andre områder også. Den var spennende, interessant og til tider ubehagelig direkte (bare tanken på voldtektsscenen får frokosten til å velte seg i magen). At Hollywood ønsket å lage en remake var absolutt ingen overraskelse, og det var først i går at jeg og Erico fikk satt oss ned å sett den nye versjonen, "The Girl With The Dragon Tattoo", som kom for ca tre år siden.

Jeg fikk jo med meg noe av nyhetsfuzzet rundt remaken, og jeg har lest en del artikler hvor
Daniel Craig (som spiller Mikael Blomkvist) og Rooney Mara (som spiller Lisbeth Salander) har blitt rost opp i skyene for deres prestasjoner (de har faktisk fått OSCAR-nominasjoner for det skvipet her), og etter å ha sett filmen sier jeg bare WHAT THE FUCK?!? Seriøst? GODE prestasjoner!?
Den filmen er faen meg det største pisset jeg har sett på åresvis! Og jeg følger en kar på Instagram som ikke gjør annet enn å ta bilder av seg selv mens han pisser. 

Det er 158 minutter av livet mitt jeg IKKE får igjen, og jeg kastet det bort på å se det irriterende trynet til Rooney Mara. Hun får Lisbeth Salander til å fremstå som en stakkarslig, skrekkslagen, liten jentunge. Det var direkte skammelig å se på!! For ikke å snakke om han irriterende James Bond fyren
(som er like forbanna dårlig som James Bond. Seriøst? James Bond? Katta mi hadde gjort en bedre rolle som agent 007 enn det Craig har gjort.). Det verste er at de prøver å opprettholde den svenske sjarmen i filmen ved å beholde navn og svenske uttalelser. Å beholde navnene kunne fint fungert,
men den svenske uttalelsen får karakterene til å virke så utrolig dumme, og Salander virket som en ganske så sterk og velartikulert kvinne i "Menn Som Hater Kvinner".
Fuck, som jeg hatet denne filmen.

Det eneste jeg fant bra med de 158 pinlige minuttene var soundtracket som er laget av Atticus Ross og Trent Reznor (begge med historie fra Nine Inch Nails og How To Destroy Angels).
Det er faktisk verdt en ekstra lytt. Filmen prøver jeg etter beste evne å fortrenge.

 



WTF?!

#thegirlwiththedragontattoo #film #trentreznor

15. Death Row Meal

Day 15: Death Row Meal.

Om jeg sitter å venter på døden og kan få hva som helst til mitt aller siste måltid, så kommer jeg til å kreve at noen der ute setter verdensrekord i å lage verdens største chili cheese til meg.
Og før jeg dør så skal jeg sette rekord i å spise den.

Mulig jeg også sparer staten for en giftsprøyte eller to, for den fettmengden man finner i en chili cheese er nok til å tette samtlige blodårer. Så da tar jeg samtidig rekord i "death by chili cheese",
samt at jeg har funnet opp en ny måte å ta livet av folk som må henrettes i fengsel.
Med andre ord så ender jeg opp med å være LEGENDARY.

 

 
Foto: Burger King.

MUSIC 110 - Bastille "Pompeii"

110. BASTILLE "POMPEII"

Noen få ord:
Jeg HATET denne sangen når den ble en slager på radioen, og sverget at jeg aldri skal høre en Bastille sang igjen i hele mitt liv. Det var frem til jeg hørte Xmas Mash Up'en som de laget på BBC Live Lounge i jula 2013. Den var genial! Det skal sies at jeg har en svakhet for East 17's "Stay Another Day" og "Oh Holy Night", men det krever fortsatt litt talent å slenge sammen juleslagerne på den måten de gjorde. De klarte til og med å blande inn South Parks "Hanky The Christmas Poo" inne i det hele... Oh, well. Som følge av det begynte jeg å lytte til flere Bastille sanger, og overraskende nok var det sangen jeg begynte å hate som endte med å bli den mest spilte...

But if you close your eyes,
Does it almost feel like
Nothing changed at all?
And if you close your eyes,
Does it almost feel like
You've been here before?
How am I gonna be an optimist about this?
How am I gonna be an optimist about this?

 



 

Solstrålene

Denne helgen hadde en av verdens største solstråler, Erico, bursdag. Han ble 29.
Skulle gjerne brukt innlegget til å gjøre narr av at gutten har blitt en gammel gris, men siden jeg er 6 mnd eldre enn ham, så biter jeg meg selv litt i ræva der. Selv når jeg jo de store 30 til høsten... Men i mellomtiden så kunne jeg le litt av både Emil og Jensi som også hadde bursdag i helgen. De hadde gleden av å nå det store tredvetallet før meg... Litt mindre latter gikk det derimot til den fjerde bursdagsgutten, Sau, som bare hadde usle 28 år å slå i bordet. Fortsatt en liten valp med andre ord...!


Først startet vi kvelden med en runde Black Box hos Jensi og Pandra.
Det er et typisk "hvordan-andre-ser-på-deg" spill, og vi skulle lese opp ulike påstander fra såkalte spillekort og så stemme på de to vi syntes påstanden passet best til. Vi fulgte ikke reglene helt etter boka, for det var mest gøy å lese påstander og se hvem som fikk mest stemmer. Vi kjørte fire runder, med totalt 16 spørsmål, og jeg vant på to av de, nesten. Jeg fikk en delt førsteplass med Erico om hvem de andre så for seg at kunne vinne "Masterchef" (den ble jeg faktisk ganske forundret og beæret over, men til gjengjeld så har jeg bare servert disse menneskene mat når de har vært drita og da virker jo det meste fantastisk) og en delt førsteplass med Jensi om hvem de fleste forventet å finne på "Sexhibition". Den så jeg ikke komme, men Jensi var veldig fornøyd med resultatet samt at han begynt å jabbe om at "vi må jo leve opp til resultatet". Så nå skal vi visst på "Sexhibition"...

Etter spillet gikk vi bort på Pavarotti for å spise middag.
Jeg lever, til alles store overraskelse, fortsatt som pescatarianer, og ut i fra den lille menyen de hadde så var skrei med potetstappe det eneste alternativet (de hadde også blåskjell, men de hadde bare nok til en porsjon og den ga jeg gladelig til bursdagsbarnet Erico. Han elsker blåskjell.), men fy faen for et digg alternativ det også var. Jeg SKAL tilbake å nyte den retten under litt mer edruelige omstendigheter, for magesekken var så stappet med rødvin at det var nesten umulig å få presset ned noe av fisken uten å bekymre seg for å få det i retur.

Halvveis kastet jeg inn håndkle, og vi beveget oss ned i første etasje på Pavarotti, som i motsetning til den veldig fasjonabel andre etasjen, er et ettertraktet drikkehull for Drammens alkoholelskere.
De har en yndet uteområde hvor man kan både drikke og røyke, det er jo et pluss for en gjeng som både drikker og røyker med begge henda. Det tok jo ikke lange tiden før vaktene begynte å peke på flere av de som var i entouraget. Vi var visst veldig høylytte og veldig fulle, så det mest logiske for oss var jo derfor å ta med oss alle gjestene hjem på naschipel. Der kunne vi jo gjøre akkurat som vi ville.
Noe vi også gjorde. Helt til politiet kom sånn i 2-tiden og sa at naboene hadde fått nok.
Da takket vi for besøket og sendte gjestene ut døra før vi krøp slitne til sengs.

Dagen etter våknet jeg opp til at bursdagsbarnet hadde tatt ansvar og ryddet hele kåken for rot og tom gods. Som takk lagde jeg frokost til ham, samt at han fikk et par bursdagsgaver som dessverre ikke var en 29 åring verdig (en t-skjorte og en stekepanne...Det virket som en god ide når jeg var ute å handlet... Aner ikke hvorfor.), men gutten er godt oppdratt så han tok det med et smil. Vanligvis lover jeg at det skal bli bedre neste gang, men etter 10 år med elendige bursdags-og julegaver så innser jeg at det bare er dødfødte løfter. Isteden så reserverer jeg meg heretter mot å få gaver selv. Det virker så urettferdig. Men jeg må jo love at det blir bedre til neste år. Da blir jo gutten tross alt 30!

14. A Year

Day 14:  A picture of you a year ago and how have you changed.

Det er mandag, og siden jeg vanligvis ikke føler for å vise dere trynet mitt, så føler jeg hvertfall ikke for å gjøre det i dag. Isteden skal jeg gi dere en liste over diverse forskjeller fra i fjor. For de som ikke kjenner meg har det kanskje lite å si, men til de av dere som gjør det... Dere skjønner tydeligvis at jeg gjennomgår et forfall i frittfall. Så da trenger dere ikke spørre "hva har skjedd med deg" neste gang vi sees (som om det er nødvendig å spørre noen som har blitt gammel i trynet og tjukk i kroppen om hva som har skjedd. Mat og alderdom. Trenger da ikke være en jævla rakettforsker for å skjønne det...)

Et par kilo mindre.
Et par rynker mer.
Slappere pupper.
Litt mindre hjernekapasitet.
Litt mer frustrert.
Ennå mer sinna.
Mindre likt.
Mer hatet.



Like narsissistisk.

Delete Browsing History

I dagens utgave av Dagbladet blir vi informert om at vi nordmenn har begynt å bruke fredager som en fridag. Denne avslutningen på arbeidsuken har gått fra å være den mest masete dagen med mye stress, til en dag hvor folk flest tar det med ro, slapper av, koser seg med god mat på jobben og morsomme mailkorrespondanser. Jeg er i sistnevnte kategori. Fredag er en perfekt unnskyldning for å fylle mailboksen til kollegaene mine med useriøst piss som ikke har noe med jobben vår og gjøre.
Med varierende utfall selvfølgelig.

Den første runden i dag var det ikke jeg som startet, men Studenten som sendte meg en mail med bilde av en kattegangbang. Jeg vet ikke hva som trigget ham til å sende den til meg, men jeg følte meg pålagt å svare. Med ett nytt bilde av en kattegangbang selvfølgelig. Det er jo ikke akkurat et typisk bilde som man har liggende å slenge på telefon eller pc, så jeg var nødt til å henvende meg til google...

*Kremt*. Det anbefales ikke å skru av søkefilteret og taste inn ordene "cat gang bang" i søkefeltet. Det førte faktisk til at jeg var lettere traumatisert i en time (ennå egentlig..), og jeg fikk egentlig ikke sett så mye på bildealternativene som kom opp heller. Noen bruddstykker her og der var ille nok før jeg i full panikk fikk lukket vinduet (både for å spare øynene mine samt at jeg var livredd for at noen skulle komme inn på kontoret). I mitt naive hode så antok jeg at det ville dukke opp bilder av katter som har gang bang med andre katter (som om det er helt normalt å studere slike ting), men igjen så klarte internett i full HD-oppløsning å vise en hvor syke enkelte mennesker er i hodet.

 

Runde to var heldigvis ikke like ille, men når jeg sitter her å oppsummerer saken så begynner jeg å undre litt. Vi er kanskje litt for intime med hverandre her på bygget. Gudene vet hvordan det startet, men jeg har altså en kollega som er i ferd med å lære seg selvsuging (google it. Spesielt om du er på jobb.). Enkelte fysiske skavanker som ryggproblemer etc. har hindret ham i fra å bli flink til dette
(eller det at han bare køddet. Who knows.), så når Monsternsupp postet et innlegg i dag om nakenyoga så måtte jeg jo bare videresende dette til ham som inspo. 

Mottakelsen var relativ lunken, og jeg kan forstå det om mannen trodde at han burde begynne å gå på naken-yoga timer med andre mennesker. Jeg anbefaler selvfølgelig at man gjør slikt når man er alene. Jeg har aldri vært til stede på naken-yoga, men siden jeg har gått på diverse kunstlinjer (dvs. tægging, fyll og fravær. Gudene vet hva det heter nå.) så har jeg selvfølgelig vært borti aktmodeller.
En gang hadde vi en snerten, liten blondine, men vanligvis gikk det i eldre herremenn.
Overraskende fleksible, eldre herremenn og bildene fra naken-yogaen trigget nostalgien i meg. Vagt husket jeg tilbake til timen hvor jeg og Bide sto å fniste bak hvert vårt staffeli fordi det viste seg at mannens kjønnshår var like grå som håret han hadde på hodet. Hvorfor jeg nå, 12 år etterpå, begynner å tvile på min egen hukommelse er jo et relativt godt spørsmål, men det var nå tilfellet i dag.
Blir virkelig kjønnshårene også grå?

Jeg måtte selvfølgelig google meg frem til riktig svar (som forøvrig er ja), men etter litt nettsurfing så gikk det opp et lite lys. Jeg sitter på jobb. Alle ordene jeg skriver inn i søkefeltet blir loggført og registrert av IT (innbiller jeg meg) samtidig som det ofte dukker opp kollegaer som ber meg om å gå inn på nettet å søke etter diverse ting, og dette er som regel de samme menneskene som ikke vet hva intimsone er, så de spankulerer automatisk bak skrivebordet mitt for å kikke på PC-skjermen. Litt vel kleint å skulle søke etter en leverandør og så kommer følgende alternativer opp først:

- Cat gang bang
- Grey pubes
- Blir kjønnshår grå?

Netthistorikken var slettet iløpet av et brøkdelssekund.

13. Work



Day 13
: Where do you work?

Jeg har to jobber.
En som innkjøps, logistikk og lageransvarlig i et firma innen olje og gass sektoren,
og en annen som daglig leder for et gravemaskinsfirma.

 

 

12. Alcohol Beverage

Day 12: Prefered alcohol beverage.

JACK DANIEL'S.

 Det blir litt feil å si at whiskey er en favoritt siden JD egentlig ikke er whiskey, men bourbon.
Jeg føler det er veldig viktig å påpeke dette i tilfelle en eller annen whiskeyentusiast skulle kikke innom. De blir så forbannet sure når man kaller JD for whiskey. Det er i grunn forståelig hvis det ikke er samme type, MEN til gjengjeld så burde disse entusiastene se det litt mellom fingra. Det er jo ikke folk sin feil at det faktisk står WHISKEY på flaska. Eller at JD selv reklamerer med at det er whiskey siden de selv forkaster hele den bourbongreia. Men greit det! Bare kjeft på oss stakkars alkoholikere.

En av (de tåpeligste) argumentene jeg hører er at JD'en er så forbannet mild, og derfor udrikkelig.
Det er bare sært. Men forståelig hvis man er typen som virkelig nyter det brune brennvinet.
For det er jo litt av cluet med disse stramme whiskeyene, de er til for å nytes.

 Og det er i grunn ikke formålet mitt når jeg velger alkoholholdig drikke.
Den skal være god å drikke, snill mot blæra, gjøre meg fort full og være lett å spy opp.
Alle disse kvalitetene finner man altså i en flaske med Jack Daniel's,
men det tok meg åresvis å oppdage den himmelske gleden.

Hele drikekkarrieren min startet ikke for fullt før i russetiden.
Og da husker jeg det gikk i rusbrus. Vift en sånn flaske foran trynet mitt i dag og jeg spyr bare av lukta. Selv uten å ha noe form for alkohol i kroppen fra før av. Faen for noe klissete dritt!
Deretter gikk det en periode i screwdrivers (appelsinjuice og vodka), før øl ble en favoritt. Den hadde en klar ledelse frem til rundt 2009. Da var jeg så lei av å løpe å pisse etter hver slurk, så jeg var nødt til å finne andre  (og gjerne flere) alternativer. Det var på denne tiden at både rødvin og whiskey kom seg på drikkemenyen, og det har virkelig åpnet nye dører for meg når det kommer til det å ruse seg.

Min bedre halvdel foretrekker at jeg er fin på vin.
Det gjør meg visstnok veldig fnisete og relativt koselig å ha med å gjøre,
i motsetning til "Sailor-Linda" som tydeligvis dukker opp når jeg konsumerer whiskey.
Usikker på hvilken av de personlighetene jeg liker best.
Kommer vel litt an på selskapet...

 


Foto: Jack Daniel's

#jackdaniels #alkohol #whiskey #bourbon

Full Of It

Jeg er i grunn mest full på meg selv, men de siste årene har jeg også gått rundt med en fullstappet magesekk. Det er nesten litt underlig å ikke være så stinn hele tiden. Man kan bøye seg uten problemer, komme seg ut av bilen uten at det ser ut som en kjemper for livet, og ikke minst så kan jeg bruke klærne mine uten å føle meg som en sprengt fitte (vel...noen av dem).

Jeg er selvfølgelig langt unna målet mitt.
Tviler også sterkt på at jeg klarer å nå det frem til sommeren, men det spiller i grunn ingen rolle.
Jeg har innsett at bikinien tilhører min fordums tid, og er nok dessverre et plagg jeg aldri kommer til å tre på meg igjen. Det har egentlig ingenting med vekta å gjøre heller, mer det at Gud så ut til å glemme noen grunnleggende anatomiske regler når han satte sammen denna kroppen her (gravitasjon har også gjort sitt). Det er litt plagsomt egentlig, for et par timer rundt i bassenget på Drammensbadet hadde nok ikke vært noen dum ide, men etter å ha trålet internett opp og ned etter badetøy så må jeg gi slaget tapt. Det finnes jo ikke noe som virker både brukbart og behagelig. Såfremt de på Drammensbadet ikke har noe problem med at man bader i onepiece da.  

På stranda blir det litt annerledes.
Der klarer man seg like fint i shorts og t-skjorte.
I Blanes brukte jeg en shorts og en bikinitopp, noe som føltes nesten greit, men det var bare fordi det ikke var noen kjente i nærheten. Så det er ikke et alternativ på de lokale badestedene her når sommeren kommer. Jeg orker ikke å vise dette forfallet til noen kjente.

 



EDIT 15:15:
Gikk på do... Forsto alt.
Den er den tiden igjen.

 

MUSIC 109 - Niki & The Dove "Tomorrow"

109. NIKI & THE DOVE "TOMORROW"

Noen få ord:
Denne har jeg på playlisten fra juli, men det var først når jeg så den på HBO reklamen med noen "Game Of Thrones" scener i bakgrunn at jeg falt skikkelig hardt for den. Har en tendens til å henge meg opp i reklamesanger (props til TV3 og btw. De pleier å ha noen amazing låter med i reklamene for TV-programmene sine.), og det kunne være litt av et hælvete før i tiden, men i disse teknologiske tider så er det jo bare å dra opp telefonen og finne frem app'en Soundhound, så finner de den ukjente låta på null komma niks (opplevd en gang at den ikke fant ut av hvilken låt som ble spilt, men det skyldtes nok tidsavbruddet, ikke at selve låta var så fordømt ukjent).

Niki & The Dove er et forholdsvis nytt band, de har bare holdt på siden 2010, gitt ut et album og fem singler fra det. "Tomorrow" er en av disse. Jeg har av en eller annen grunn tatt det for gitt at de er engelske, men de er faktisk svenske. Svenskene har imponerende mye bra musikk
(men de har også veldig mye i den andre enden av skalaen da...)...!

I never knew what I want, I let my body talk
I was in a deep sleep

And I, I tied the laces around my wrist
Oh for the last time, meet me at the same place



11. Transportation

Day 11: Your means of transportation.

Akkurat i dag irriterer denne utfordringen meg noe enormt.
Bilen min (oppgradert fra en 1995 Golf til 2002 Audi) er fucka, og jeg må dermed sette den inn på ny motorrens. Mulig forhandleren tar dette, igjen, men strengt tatt irriterer det meg at jeg må stuke med alt dette bare noen få måneder etter at bilen kom i min eie. Det verste er; jeg tviler på at dette vil være det siste hælvete jeg må igjennom med denne bilen. Faktisk så ser det ut til å bli en evigvarende verkbyll som jeg må slite med. Erico er lykkelig da. Han har jo denne krabaten å cruise rundt i:

 



 

Bærgen

På fredagen som var bunkret jeg og en kollega oss sammen i et av verdens minste fly:


Dette er ikke kollegaen min. Kollegaen min var et hunnkjønn.
Denne fyren fikk bare æren av å være en tilfeldig fotomodell.


Siden jeg ikke har for vane å reise rundt i Norges land, så var jeg ikke klar over at Widerøe hadde slike pluttefly. Det var en interessant opplevelse. Fra før av innbiller jeg meg alltid at flyet kommer til å styrte, og jeg kan nå bekrefte at et veldig lite fly kan forsterke den følelsen veldig mye.
Takk og lov at turen over til Bergen ikke tok noe særlig mer enn en times tid.

Bergen ja. Byen levde opp til ryktet, for å si det sånn.
Vått, kaldt og surt.

Vel, nå er jeg egentlig litt hard, for vi var jo teknisk sett aldri inne i selve Bergen.
Vi var på Flesland og Askøy, men jeg tror egentlig ikke været var noe spesielt annerledes der enn inne i byen (og bare sånn for å gi noe ros: Det var tross alt fem minutter med sol lørdags morgen, men det gikk så raskt at jeg dessverre ikke rakk å få tatt noe bilde av det. Dere får bare stole på at det skjedde.).

Grunnen til hele reisen var for å besøke en leverandør og kikke på de nye lokalene deres. Vi ble også lovet en liten fest, og det var i bunn og grunn den som var utslagsgivende på hvorvidt vi skulle dra eller ikke. Jeg gjør i grunn det meste for gratis mat og alkohol. Gikk faktisk så langt som å faktisk pynte meg:


Yess da! Puddelen var tilbake!
Senere på kvelden ble jeg litt lei av det jævla håret og satte det opp i en strikk.
Fikk raskt høre fra en meget beruset mann at jeg var "mindre stygg med håret løst".
Usikker på om det egentlig kan defineres som et kompliment.

Sjeldent jeg er noe særlig stivpyntet, og ble derfor meget glad for den
avslappede stilen da det viste seg at festlighetene skulle begynne med bowling:




Ganske så genialt å begynne med bowling og øl.
Det lettet litt på den trykkende stemningen, og gjorde lattermusklene løse.
Jeg har ikke noe annet valg enn å fjase rundt når vi bowler for jeg er elendig på kasting av kuler, så den eneste måten jeg kan hevde meg på er ved å være en såkalt god taper. Tror jeg havnet på rundt 70 poeng per runde, som ifølge de ansatte i bowlinghallen var godt under normalen for nybegynnere. Heldigvis var de to jeg spilte på lag med i samme bås som meg.

Etter bowlingen var det tid for en kort presentasjon om firmaet vi var å besøkte, samt noen av deres leverandører igjen. Deretter kom det en lokal trubadur som underholdt både med musikk og humor både før, under og etter maten. Han satte i gang en del leker, som til slutt endte med at jeg klarte å pipe frem "You Raise Me Up" i en mikrofon. Det burde vel legges til at jeg heller ikke kunne sangen så det var en begredelig affære for alle som var tilstede.

Bortsett fra det så brukte vi resten av kvelden på koselig konversering og cognacdrikking.
 Det varte langt ute i de sene natterstimer.

Dagen etter ble derfor knallhard.

Vanligvis våkner jeg frisk til sinns etter en kveld på fylla, for å så oppleve at formen forringes minutt for minutt. Fra å være blid og relativt oppegående person under frokosten, hadde jeg innen vi kom inn på Flesland sunket sammen til en skrukkete ball av kvalme og hodepine. Da hjalp det selvfølgelig ikke at flyet var en og en halv time forsinket grunnet dårlig vær. Jeg lå rett ut på en benk inne på Flesland og trodde jeg skulle dø av fyllesyke. Det hjalp jo heller ikke på nervene at jeg var i ferd med å sette meg inn i verdens minste lille fly under dårlige værforhold, så jeg brukte ivrig det siste jeg hadde av batteri på telefonenen for å fortelle både kjæreste og søster at jeg var fryktelig glad i de. 

Det er derfor med stor glede at jeg i dag kan sitte her og si:
"Jeg overlevde Bergen". 

MUSIC 108 - Atreyu "Deanne The Arsonist"

108. ATREYU "DEANNE THE ARSONIST"

Noen få ord:
Dette bandet hadde jeg nesten glemt at eksisterte (vel, de eksisterer teknisk sett ikke for øyeblikket.
De har en såkalt pause)! Det var Svampen som introduserte meg for dette bandet like etter at de ga ut albumet "Suicide Notes and Butterfly Kisses" i 2002 (forsåvidt det eneste albumet jeg har hørt av de og), et album som har gått utallige ganger på repeat (ikke at jeg noen gang klarte å lære meg hva han fyren egentlig skriker, men pytt. Kul musikk. Og når man googler tekstene... Ubeskrivelig bra.
Synd jeg ikke har lagt merke til det før.). Skal innrømme at jeg i utgangspunketet bare sjekket de ut på grunn av navnet, Atreyu, som kommer fra en av hovedkarakterene i "The Neverending Story". Påminnelsen om dette bandet kom etter å ha lyttet litt til det nye albumet fra Architects,
som ligger i den samme musikksjangeren, ellers kjent som metalcore.

Coward, the next time you want to fuck me over, stab me in the front.
Can I still see my future in your eyes?
I cannot picture myself, stone dead in your embrace,
And your cruel, crimson smile, kills me quietly.


Foto: Victory Records

 

)

10. Living

Day 10: A picture of where you live.


Foto: Hans R. Bakken

#drammen #travbane #åssiden #arrow

Monthly Status - March 2014

(Rapporten fra Februar

- No Junk/ Lite mat generelt 
Fortsatt uten kjøtt! Det har gjort noen underverker, men ikke de helt store.
Det er nok av mat å putte i kjeften som ikke inneholder kjøtt...
I ukedagene har det gått veldig bra, men i helgene har det ramlet fullstendig sammen. Spesielt denne helgen som i stor grad bare ble brukt til å se ferdig den siste sesongen av "Sons Of Anarchy". Det går jo ikke an å sitte så lenge på ræva foran en TV uten å få i seg noe usunt (eller masse sunt som til sammen blir usunt). Vel, vi pynta på skaden ved å gå en tur ned til svigers søndags ettermiddag... 

MEN! Nå har Erico begynt på diett og, nærmere PSMF. Jeg slenger meg selvfølgelig med på lasset, det er en diett som er tilnærmet lik det vi allerede pleier å spise (bare med en masse mindre fett og usunnheter), så jeg tror ikke den skal bli så alt for hard å gjennomføre... (haha).

Også veldig kult å oppdage at Life Sum app'en kan tilpasse seg denne. Den app'en har vært genial i form av å ha kontroll og bevissthet rundt matinntaket mitt. Jeg er av typen som lett lyver for meg selv,
"denne boksen med cola er ikke såååå ille...." Men den er jo akkurat det. Og særlig hvis man ganger antallet med 3. Da er man allerede oppi en tredjedel av hva man skal ha i seg av næring i løpet av en dag...! Men app'en klarer jeg ikke å lyve til. Den har jeg vært brutalt ærlig med, og i en periode ser jeg det var skikkelig ille (og ikke bare i helgene.....):



Nå sier app'en at jeg vil nå målet mitt om 22 uker!!
 

 - Lage Mat
Helt elendig på dette området, men jeg skylder på at jeg ikke har vært så mye hjemme...
Men det må forbedres nå som vi begge er på diett. I går laget vi middagsplan for hele uka, og i dag blir det å lage biffstrimler (quornstrimler til meg) og wokgrønnsaker. I tillegg må jeg være flinkere til å lage både frokost og lunsj. Dagens frokost besto av cottage cheese med blåbær og bringebær. Veldig godt, men jeg må finne noen alternativer. Lett å bli lei tror jeg....



 - Fikse Håret
Fortsatt flink til å gre håret og ha det løst opp til flere ganger i uken. Innså en dag at jeg ser mye tjukkere ut når det er satt opp i strikk. Dessverre ser jeg også mer vill enn tam ut når jeg har det løst. ATM så hater jeg dette håret mer enn noe annet her i verden. Ok, kanskje ikke mer enn mandager, men det er ikke langt unna. Huff. Håper jeg ikke får et eller annet rart for meg i fylla....

Den enkle løsningen:


- Sminke
Denne er ny.
Planen er ikke å bli flink på sminking, trynet mitt er ikke designet for slikt (ser ut som en veldig sliten prostituert), men det finnes noen små, enkle triks jeg kan gjøre for å dekke over ujevnheter, poser under øynene og slike ting. I tillegg er det jo litt fresht med en anelse farge på bryn og vipper.
Føler jeg har vært relativ flink på det området i det siste.


- Stå opp
Det har blitt lysere, så det gjør saken bittelitt enklere.
Ellers så gruer jeg meg like mye til å slå opp øya som før.
Tenk om man bare kunne sove for alltid.

- Trening 
Ha! Har vært innom treningssenteret ca. 10 ganger (!) siden den 21. februar. Jaggu ikke dårlig. Er helt elendig til å pushe meg selv da, så øktene er langt i fra maksimale... Men stikker innom hver gang jeg har tid, så det har jo blitt noen sykkelturer da, på ca. 50 min hver gang. I går kom jeg sent hjem og gadd ikke dra på treningssenteret, så da løp jeg isteden opp og ned de tolv (teknisk fjorten) etasjene i blokka her. Var helt skutt etterpå, så målet mitt er å klare det uten å bli så mye som en anelse andpusten... Det fine er at treningsrutinen som jeg har plundret med de siste ukene passer perfekt inn i PSMF dietten, må bare legge til to ekstra økter i uken. I dag håper jeg Erico blir med en tur bort....

- Frimerker
Har kommet så langt som å sortere de, men trenger fortsatt å bære opp esken fra boden og vaske de. Har forøvrig en eske som må ned i boden og, kunne jo prøvd å kombinere de to behovene.

- Rydding generelt
"Har blitt litt flinkere."
Skrev jeg sist og så glemte jeg plutselig hvor både støvesuger og støvklut befant seg.

 - Bloggingen 
Fortsatt like ræva. Sorriii.

 - Familie og venner
Her er det mange forhold som trenger litt (mye) pleie. Fortsatt. 4 eva evah.

- Hyggelig
De siste dagene (uka?) har jeg vært sånn smålig inne i tilstand som kan kalles "blid".
Jeg tror det har noe med lyset å gjøre. Og mulig jeg må krype til korset og innse at trening er godt for både helse og humør. Sånn nesten. Merker at jo bedre humør jeg er i, jo frekkere er jeg mot omgivelsene. Så skal jeg ha det bra så må tydeligvis andre lide. Samme gjelder om jeg det ræva,
så da kan jeg likesågodt gjøre livet til folk surt ved å servere dem punchline etter punchline mens jeg har det sånn nogenlunde bra. Jeg angrer selvfølgelig. Hver kveld før jeg legger meg tenker jeg på alt det idiotiske jeg har sagt og gjort i løpet av en dag (er ikke bare snorkinga til Erico som er skyld i dårlig nattesøvn). Det er fryktelig slitsomt, men uansett om jeg snakker eller holder kjeft så er lista like lang...



#lifesum #diett #psmf

Jerk

Eller jerks er vel mer passende siden det er mandag.
Spiller ingen rolle hvor snill og god man er, på enhver mandag vil jeg sette alle
som både ser og snakker til meg i båsen "hat". Hat.

Noen fordeler har denne tåpelige starten på uka da.
Som at det for en gangs skyld er lyst ute.

Det var lyst når jeg dro på jobb, og holder jeg arbeidstida så tror jeg faen meg det
 fortsatt er lyst når jeg og Big'Sis skal ut å øvelseskjøre senere
(enda godt. Dama er livsfarlig i mørket. Forsåvidt både med og uten bil...).
Og så... Ja, det var vel det. Det er lyst ute.

Resten er ganske så mørkt.

 



9. Best Friend

 

Day 9: A picture of your best friend.

 




#bff #instagram #tattoo

8. Places

 

Day 8: A place you have traveled to and a place you want to travel to.

Har vært i Barcelona.

Vil gjerne tilbake dit og se FC Barcelona spille på Camp Nou.



#fcbarcelona #campnou #barcelona

MUSIC 107 - Hopalong Knut "Suppe"

107. HOPALONG KNUT "SUPPE"

Noen få ord:
Ser ut som det er ska-sending i dagens Mikstape på P3, og den først låta jeg hørte var Hopalong Knut med "Suppe". Den var ny for mine ører, men ble imponert over at det var norsk ska som var bra (fikk en Dance Hall Crashers feeling av det. Men utover sendingen innså jeg at det finnes mye norsk, fet ska som jeg ikke har hørt. Jaggu. Var visst ikke allvitende allikevel.). For ikke å snakke om temaet da! Suppe! Jeg elsker suppe.

Kom hit og sett dæ litt, æ vil så gjærne ta en prat.
     Æ har tænkt litt, ganske grundig, og det e nå ainna æ vil.
       Men æ vil vi ska vær vænna, før du e jo så go en vænn.
     Aill de minnan vi har gitt kværainner, og du e jo alltid så snill.
       Å-å-ååå-å-å-åååå.

Så æ tar det me mæ hjæm, og så koke æ suppe på det.
Æ e itj nå kokk, men æ ska få det te.
Så æ tar det me mæ hjæm, og så koke æ suppe på det.
Det blir itj nå godt, men æ ska få det ned.

      

Retaliation

Fuck. I'm in trouble.

De siste dagene har jeg vært rammet av en sterk trang for å plage folk.
Vanligvis får jeg utløp ved å plage Erico med en finger i øret og diverse annen poking,
men denne lysten har dessverre også dukket opp mens jeg har vært på jobb.

Her om dagen var jeg innom kontoret til en kollega for å lete etter en katalog etter at han hadde dratt hjem, da så jeg tilfeldigvis at han hadde en banan liggende på kontorpulten. Og en termokopp.
To termokopper faktisk. Så da stappet jeg likesågodt hele bananen oppi en av dem. Så vidt jeg vet ligger den der ennå. Han har bare brukt den ene termokoppen siden og jeg har vært innom å sjekket statusen på den andre, så kontoret hans er forhåpentlig i ferd med å fylle seg med en søtlig og besk bananlukt. Blir spennende å se når han oppdager det.

Et annet tidsfordriv har vært å bytte ut navnskilta til folk, enten ved å gi de noen rare kalle navn, eller gjøre små forandringer (som f.eks å endre Alexander til Alexandra, Stian til Stine...). Foreløpig har jeg bare blitt catchet av en, men det var nok fordi det var en ganske så åpenlys endring:

 

Det gikk nesten en hel dag før den Sure Sunnmøringen så det...
Så jeg anser pranken som vellykket.

Dessverre så er det ett problem med vellykkede pranks...
Offeret har en tendens til å ville ta hevn, og jeg har nå klart å komme meg på kanten med de fleste jeg jobber med. Dette betyr at jeg er nødt til å vokte hvert minste lille steg jeg tar... Hvert eneste objekt jeg skal ta tak i... For nå er det en stor fare for at noen har lagt en felle.
Det eneste som kan redde meg er skremselspropaganden som jeg har bedrevet med de siste ni årene.
Det dårlige humøret mitt gjør at folk sjeldent tørr å gjøre noe så lite som å prate til meg, men da har det vært snakk om en og en... Nå har jeg terget på meg en hel avdeling...

Har noen spennende dager i møte.

 

MUSIC 106 - Matt Walters "I Would Die For You"

 

106. MATT WALTERS "I WOULD DIE FOR YOU"

 

Noen få ord:
Det er egentlig ikke noe som er spesielt unikt med denne låta.
Bortsett fra at den er litt fin.

A love so dark
Against the moon
With a silken cord
She spoke too soon




Drooling

 

Huh? Sorry, I wasn't paying attention.

 


Tommy Flanagan


David Tennant

 
Ryan Hurst

Les mer i arkivet » April 2014 » Mars 2014 » Februar 2014
zena zuza

zena zuza

29, Drammen

En treg sjel som tusler langs livets landevei uten noen spesiell destinasjon i tankene. Alt jeg gjør er tilfeldig. Spammere vil få ubehagelige tilbakemeldinger. leser dette tullet her akkurat nå.

bloglovin

Kategorier

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits