°o.O zena zuza O.o°

Har tynt, pistrete hår som blir fett bare man tar litt på det. I tillegg elsker jeg å dra meg om morgenen, og fortrekker derfor dusjing på kveldene. Våkner derfor rett som det er med et fuglerede på toppen,
da gjerne med alt for liten tid til å få vasket det ordentlig før jobb. Et problem som lett kunne løses med tørrshampo, problemet har bare vært å finne en tørrshampo som faktisk er god.
Og ikke testet på dyr. Alle de jeg har prøvd før har vært testet, eller har hatt stoffer i seg som tidligere har vært testet på dyr. Håret har sett nogenlund vasket ut, men det har virket syntetisk, klissete og seigt ved berøring. Enkelte ganger føltes det som om jeg hadde på meg en hjelm av hår.

Leste så en anbefaling av Lush sin No Drought tørrshampo på bloggen til Xmauix, og det tok ikke lange tiden før jeg satt å dytta produkter ned i handlekurven på lushnorge.no. Ingen nøling her i gården når det gjelder å prøve lush produkter, uansett hva de skulle koste. Tørrshampoen var det derimot ingen stygg pris på, 116 kroner for 115 gram. Og produktet er, som de fleste andre Lush produkter, svært drøy og vil nok derfor vare en liten evighet. Elsk.

29. BAND OF HORSES "THE FUNERAL"

6 setninger:
Introen på denne låta er nok til å få meg til å bryte sammen i tårer. I det vokalist Ben Bridwell
setter i gang sekundene senere ligger jeg så godt som i fosterstilling og hulker med. Det er, uten tvil, en av de vakreste sangene jeg vet om. Det er ikke så fryktelig lenge siden jeg hørte denne på P3, og trodde det var en ny utgivelse helt frem til i dag da wikipedia kunne fortelle meg at denne ble utgitt i 2006. Man skal selvfølgelig ikke se bort i fra at det er 6 år siden jeg hørte denne på radioen for første gang heller, alzheimerrammede gamlinger har jo tross alt bedre hukommelse enn meg. Tror ikke det er mulig for meg å bli lei av denne sangen. Jeg har prøvd.

En sen kveld:
zena: Skal vi pule?
Erico: Ja, hvis du tar av deg Rosenborg skjerfet.

Random samtaler med Jensi jeg ikke vet (eller vil vite) opphavet til:
Jensi: Kan ikke vente til jeg kommer hjem å kaller Pandra for "horeslugge"!

Jensi: Med sånn tungekondom vettø så kan man
sleike dama når hu har mensen uten at det blir for mye kliss!

The Starsky & Moonie Show:
zena: Du må lese det her Moonie.
Moonie: Mmmmnnjaaaa.... Kanskje senere...
zena: Det handler om deg.
Moonie: Oh! Få se! Få se!

28. THE DEAD WEATHER "HANG YOU FROM THE HEAVENS"

6 setninger:
Dette bandet oppdaget jeg først i januar 2010 og fikk raskt to favoritter, "I Cut Like a Buffalo" og denne, "Hang You From the Heavens". De gikk på repeat en stund og ble så glemt helt til jeg tilfeldigvis kom over de på YouTube igjen nå nylig. Da fikk jeg til og med en liten åpenbaring, for syntes musikken var en bitteliten tanke lik The White Stripes, noe som er veldig forståelig siden Jack White ser ut til å sitte bak trommesettet i dette bandet her (og er delvis vokalist).  Det er som en blanding av White Stripes og 60 talls rockmusikk med en alternativ sound (dvs Sonic Youth sound. Hovedvokalist Alison Mosshart sitt favorittband). "Hang You From the Heavens" er den første singelen som ble gitt ut fra deres debutalbum "Horehound" hvor mesteparten av sangene ble skrevet av Mosshart. Hun er tidligere kjent fra andre band som The Kills og Discount, men selv har jeg henne best som bidragsyter på Placebo låta "Meds". De øvrige medlemmene Dean Fertita og Jack Lawrence er kjent fra band som Queens of the Stone Age, The Raconteurs og The Greenhornes.

Med denne tweeten dro jeg virkelig graden av sakelighet til nye høyder i følge en twitterbruker.
Og siden man kun har 140 tegn til rådighet der så velger jeg å utdype min egen tweet samt irritere meg litt over behovet for gjentakelse.

Selv syns jeg graden av sakelighet var akkurat passe.
Eller er det feil å sammenligne mishandling mot dyr og mennesker? Jeg forstår det nemlig slik ut i fra Pollestad sine uttalelser etter besøket hos Saga Furs i Danmark at det var store penger å tjene på pels og at han ønsker å fordoble produksjon da "alternativet til at pelsen blir produsert i Norge er at den produseres i andre land". Her råder tydeligvis mentaliteten at "hvis ikke vi gjør det, gjør noen andre det. Og når andre gjør det er det helt ok". Så da er det jo nærliggende å spørre Herr Pollestad om han syns det er greit å utføre voldshandlinger mot sine egne siden dette tross alt er noe 1 av 4 kvinner opplever i sitt eget hjem. Han svarte forøvrig aldri. Han bare retweetet den. Tar det som at han og syntes denne sakeligheten var helt på jordet. Og som et personlig angrep. Nei, det var et personlig spørsmål.  Dessuten snakker Pollestad på tvers av hva flertallet i regjeringen har gått inn for (en styrt avvikling av pelsdyrnæringen), og da antar jeg at han uttaler sine egne personlige meninger rundt dyrehold.
Selv er Pollestad vokst opp på en kyllingfarm og mener at det norske folk har fått et slags Disney-forhold (?!?!?) til dyr isteden for de faktiske forhold man ser på en bondegård. Selv mener jeg dette vitner mer om Pollestad sitt syn på dyr.

En annen twitterbruker og pelstilhenger (regner jeg med) kunne opplyse meg om at restriksjonene i pelsdyrnæringen var langt bedre enn hos f.eks lakseoppdretterne eller i kyllingfjøsa. Jaha?
Hva var poenget ditt? At siden vi allerede torturer dyr for maten sin skyld så kan vi like så godt torturere litt ekstra for skjønnhetens skyld? At fordi dyrevernere har lagt så stort press på pelsdyrnæringen de siste årene slik at de har forbedret seg en smule så skal man nå bare la pelsproduksjonen gå sin vante gang siden forholdene er verre i andre næringer? Hører dere hvor dumt det lyder? Det er og en pekepinn på at pro-pels folk ikke skjønner hva dette dreiere seg om. "...det inntrykket folk får av pelsdyrnæringen gjennom bildene dyrevernerne bidrar med, gir et feil inntrykk av næringen". Nei.
Jeg forstår det slik at pelsdyrnæringen flår dyr for pelsen sin, og det er jo pelsen i seg selv vi ikke liker distribusjonen av. At pelsdyrene i tillegg har hatt jævlige forhold har ikke gjort saken noe bedre, 
men i hovedsak ønsker ikke dyrevernere at det skal foregå noe pelsproduksjon for å dekke menneskers behov for å vise penger og status.

Og man kan jo avrunde med et annet gullkorn fra Pollestad vedrørende pels: "Dyrevernorganisasjonene bruker dette som en symbolsak. Vinner de denne kampen, vil de gå videre mot andre grupper. Da tenker jeg at en vil gå videre mot fjørfeproduksjon, grisehold og melkeproduksjon."
Skjønner det er viktigere å oppretteholde pelsproduksjon så dyrevernerne ikke får en seier enn å se den faktiske årsaken til hvorfor de er i mot pels.

Å GUD.

Foto: Bjørn Djupvik

Lurer på hva Pollestad fikk med seg hjem fra Saga Furs...

15 sanger for en som er psykopatisk: 

Bloc Party - Hunting for Witches.
Blur - The Universal
Dirty Oppland - Kast en Stein Part2
Donald D - Syndicate Posse.
Doors - Riders on the Storm.
Gotye feat. Kimbra - Somebody that I Used to Know.
Jezabels - Into the Ink.
Killers - Read My Mind.
KRS Cypher 2011 feat. Sheepy, Yenemesis, Simmy Man, Jonesy, Rub a Dub, Sowdiak & Twisted Artstics.
Ms Bratt feat. Khalaeliah - Falling Down.
Muse - House of the Rising Sun (The Animals Cover).
Nirvana - In Bloom.
Nirvana - Lithium.
Triggerfinger - I Follow Rivers (Lykke Li Cover).
Warlocks - Flashbacks.

"Det er vanskelig å forstå seg rett på mennesker,
hvem som er gal og hvem som er klok.
Gud hjelpe oss alle for å bli gjennomskuet."
Knut Hamsun

Det er ingen vits i at dyr skal lide for vår skjønnhet.
Signer HER og bidra i Lush sin kampen mot dyretesting!

Få renere og snillere produkter på DIN kropp.

Slik ser dyreforsøk ut på mennesker:

Foto: www.lush.com

Det har ikke vært noen vits i å gå noe nærmere inn på ham tidligere. Alle andre gjør det jo,
det hele hadde bare vært så jævla overflødig. Før jeg innså noe. Hele uken har jeg hatt en indre kamp i meg selv ved sjonglere mellom å prøve å være en nogenlunde dyktig medarbeider her på jobben og få med meg tilstrekkelig nok informasjon om den pågående rettsaken mot Anders Behring Breivik.
Jeg vet egentlig ikke hvorfor. Handlingene hans har vekket en avsky i meg, et lite hat og ikke minst sinne og forferdelse at han har klart å utføre noe slikt. Trodde jeg. Nettavisene er fylt opp med artikler og bilder, og mens jeg sitter å stirrer inn i et par kalde øyne innser jeg at det er ikke Anders Behring Breivik alene som er årsaken til alle de vemmelige følelsene som kroppen min har kjent på siden den 22.07.2011. Han er en så jævlig liten del av det. 

Mediadekningen vi har tilsier at det Breivik har gjort er unikt. Det er det ikke.
Det som skjedde i Regjeringskvartalet og på Utøya er ubeskrivelig, det at et menneske så følelsesløst tar livet av så mange mennesker er tragisk. Det er bare langt i fra noe nytt, og det som skremmer meg mest er at det er bare en liten del av all den ondskapen som finnes i denne verden. Har du noen gang sett på Discovery Channel? Disse "Forstå Ondskapen", "Virkelighetens C.S.I." eller hva søren de kaller disse programmene. Jeg så på de før, hele tiden, fascinert av hva et menneske kunne få seg til å gjøre. Det orker jeg rett og slett ikke lenger. For jo flere ganger man ser disse programmene, leser om innestengte jenter i avisene, barnedrap og mishandling jo mer sliten blir psyken. Av alle tragediene. Det har kommet til et punkt hvor jeg ikke blir sjokkert eller overrasket over at noen kan kidnappe, voldta og senere kaste et menneske i grøfta som om de skulle være en utbrukt dukke.
Og det skremmer meg.

I går slet jeg med å sove.
Jeg tenkte på rettsaken, ofrene, mediadekningen og la til en god porsjon synsing. Deretter var det som å bli fylt med et fullstendig mørke for jeg innså at min tilnærming til hele saken er så utrolig overfladisk. Min interesse i å få med meg informasjonen om hva som foregår er ene og alene fordi jeg vil være oppdatert på siste nytt, ikke fordi jeg lenger føler noen sjokk over saken, og det er hittil ingenting Breivik har sagt som har fått meg til å heve et eneste øyenbryn. Gråtingen hans tok meg litt off guard og var sjokkerende før det kom frem hvorfor han gråt. Og det var egentlig ikke overraskende selv om jeg gjerne ville være forferdet over det hele. Jeg ville være skremt og sjokkert, men det som sjokkerte meg mest var mangelen på sjokk selv om jeg desperat prøvde å tvinge det frem. Og i går natt innså jeg hvorfor: Tvilen på at det er noe godt i alle mennesker har de siste årene blitt grundig ødelagt. Jeg ville blitt mer overrasket om Breivik faktisk viste følelser.

For de som er direkte berørt av dette, pårørende, etterlatte og overlevende, så skal man ikke feie deres sorg under teppe som noe helt vanlig selv om Breiviks handlinger ikke er sjokkerende i det store og hele. Det samholdet og medmenneskeligheten vi så i etterkant av terrorangrepene er med på å bidra til at det gode i mennesker fortsatt lever. At vi fortsatt klarer å føle noe for andre mennesker og at vi helt tydelig er i flertall enn Breivik. Så kommer angsten og frykten igjen. Redselen over at vi kanskje ikke er så mange som vi tror for hvis man skal se litt på statistikken så sitter det både barnemishandlere og konemishandlere inne i den rettsalen og fordømmer terroristen Behring Breivik som skyter uskyldige mennesker mens de selv går hjem å gjør utenkelige handlinger mot sin egne. De menneskene de liksom skal elske.

Det betyr heller ikke at man skal ta noe lettere på Anders Behring Breivik sine handlinger.
Selv om det finnes andre jævlige mennesker der ute i verden så må fortsatt det norske rettsystemet gi ham tilstrekkelig med straff og vi må fordømme handlingene hans. Vi skal ikke ta lett på ondskap selv om det finnes så utallig mye av det. Å kjempe mot det og vise kollektiv avsky for sånt er kanskje det eneste virkemiddlet vi har mot slikt. Å vise at av tragedier kan det blomstre kjærlighet og samhold. Det skremmer meg bare så jævlig at Breivik ikke er alene om påføre andre mennesker smerte og sorg.
Han er en av mange.

Hvorfor bloggen heter som den heter.

 Samme på Twitter, Tumblr og Wordfeud.

Har sittet å plundret litt på et nytt alter ego den siste tiden,
men zz er så godt innbrukt (utbrukt) at det er like greit å beholde det.
Dessuten kommer ikke hjernen min på noe bedre enn shitface, facepalm og
sånne geniale ord så er nok like greit å legge den ideen på hylla og bare være zena.

Blogg kjører ennå en konkurranse jeg ikke kommer til å vinne, og selv om undertegnede er kjent for å være en som gir opp så gidder jeg faktisk ikke det nå. Igjen er det for mye som står på spill, som f.eks en parfyme fra Escada som heter "Sexy Graffiti" og det er direkte frekt om denne bloggportalen gir bort alle de parfymene til jenter som ikke har noe med graffiti å gjøre en gang. Og se, det har jeg:

Laget helt av meg selv. Med Erico sine cans selvfølgelig.

Vil du se mer?

 Og det er ikke så mange jentemalere her i landet
så da burde de være mulig å få slengt en i postkassa til meg.

Det andre er at jeg må få ræva mi til nærmeste parfymeri som selger Escada sommerdufter og få en QR kode til avstemmingssiden slik at jeg kan være med å delta om en reise til Barcelona. Escada, jeg bare må dit! I går var Barca på Stamford Bridge og det gikk skikkelig dårlig så jeg MÅ til Barcelona for å gi Messi en liten klem. Reisen er i september så Messi har mest sannsynlig fått ristet av seg den grufulle kampen, men det gir meg en bitteliten sjanse til å se Barca spille på Camp Nou (selv om jeg vet at med flaksen min så spiller de selvfølgelig på bortebane akkurat den helga. Veldig synd for meg, men mest synd for Messi som går glipp av en ordentlig god klem). Og Erico kommer garantert til å takle 90 minutter (++) med fotball i bytte mot et opphold på luksushotell og cocktailkurs. Mest av alt gleder jeg meg til å se ham danse salsa, gutten er alt en racer i magedans, men det spørs hvor mye han får danset. Som regel ligger han på gulvet og vrir seg i latter når jeg begynner med noen godt "innøvde" moves. Med andre ord Escada, dere kan gi et stk. søtt par en skikkelig fin helg.

 OG SÅNN FOR THE RECORD BLOGG.NO:
Det skrives GRAFFITI... ikke GRAFITTI...
Ref. reklame nedenfor...

Klikk her for å se hvordan du kan få Sexy Grafitti!

En beskrivelse av status på mitt nåværende forhold:

Samboer.
Vi har vært samboere før i en leid leilighet, men så flyttet jeg hjem til Pappa etter ulykken hans og nå i høst kjøpte jeg og Erico vår første leilighet på Hillside i Drammen. Alt klisset rundt forholdet ønsker jeg ikke å gå nærmere inn på i detalj siden følelser er noe veldig skummelt og ukjent, men tok meg litt i nakkeskinnet på Valentines Day og sammenfattet et lite innlegg til Erico om min hengivne kjærlighet til ham. Han nektet å lese det på selve Valentines fordi han var sikker på at det kom til å ødelegge dagen, men har i senere tid fått en bemerkning om at det hele var "ok" og et lite smil. Jeg forventet meg faktisk både fanfare og parade for en slik klissete utbrettingen av privatlivet mitt på det store internettet og var derfor dødsskuffa. Det at jeg skuffer Erico hver dag kom jeg på litt senere, og det la en liten demper på min egen skuffelse. Men så ble jeg selvfølgelig kjempeskuffa over at jeg skuffer Erico så mye at han fikk dårlig samvittighet for at jeg var så skuffa at han ga meg en iPad.

Elsklingen min.

 
Her ser du ham vise meg sin hengivne kjærlighet ved å rekke tunge og gi meg fingern.
Er hundre prosent sikker på at jeg gjorde noe i forkant som irriterte ham.

Siden 20/09-2011 har aktiviteten på denne bloggen vært forferdelig lav fra min side. Jeg kunne sikkert forklart hvorfor, men det blir nesten som å unnskylde seg selv for å ikke blogge og det gidder jeg ikke siden det er så ufattelig irriterende når andre gjør det. Nå har selvfølgelig denne bloggnedturen vart i over et halvt år her mens den gjennomsnittelige fjortisen pleier å unnskylde seg etter 2 timer,
men nå er jo også sånn at jeg aldri sier unnskyld for noe som helst. Og hvis det skjer så er det fordi en voksen har sagt at jeg må.

Så... I den siste tiden har jeg opplevd at det bor kanskje et lite (bittelitt) voksent menneske inni meg.
Denne personen har i allefall oppdaget at min mangel på utførelse av oppgaver i hverdagen kommer av en god porsjon latskap samt den trassige uviljen til å gjøre det en god borger i dette samfunnet burde: Gjøre noe for omgivelsene. Det er jo klart at jeg ikke tenker på noen andre enn meg selv, og denne bloggen skulle jo brukes som en portal til omverdenen for å fortelle alle om mitt kjedelige liv og hvor mye jeg elsker å være fullstendig forbigått og glemt på grunn av mine manglende sosiale antenner og sure ytre. Denne gaven i seg selv er jo noe omgivelsene trenger fordi som forfatteren Catherine Aird sa: Hvis man ikke kan gå foran som et godt eksempel så må man være en forferdelig advarsel. Så spis den omgivelser. Dere trenger negativ shit for å selv se hvor fantastisk bra dere har det. Det er bare synd jeg ikke har så mye tid til å gjøre livene deres så mye bedre.

Jeg har nemlig lastet ned Sims og hverdagen min er nå mer hektisk enn hva en gjennomsnittelig småbarnsmor opplever. En baby er ingenting i forhold til å kontrollere (hittil) 15 sim'er.

 Så voksent.

Det jeg vil er uoppnåelig. Nå.
Men i fremtiden kan vi kanskje velge å være noen andre.
Å bli byttet ut med noe bedre.

Trenger egentlig en samarbeidsvillig hjerne.

27. KASABIAN "UNDERDOG"

6 setninger:
Denne låta hørte jeg for første gang på "Sexy" på P3, og falt sporenstreks for den grove gitarlyden, rockefot beaten og den upolerte stemmen til Tom Meighan (noe kjent for noen kalde ytringer i media mot emo kids og Justin Timberlake som han kalte "a midget with whiskers"). Låta er fra deres tredje album "West Ryder Pauper Lunatic Asylum" (som er produsert av Dan the Automator, han var og med på å produserer deres siste album "Velociraptor!". Det høres!), men må nok ærlig innrømme at "Underdog" er den eneste sangen jeg har hørt fra det albumet. "Velociraptor!" er nok det albumet som har gått mest på repeat. Det er ikke bare lydsporet på "Underdog" som har appellert til meg for jeg kan kjenne meg like mye igjen i teksten. Det at man ikke er som alle andre, ikke tar de samme valgene, ikke har de samme ønskene og ambisjonene, men gjør som man selv vil med hodet hevet til tross for hva andre mener. Nå stemmer ikke det hundre prosent i mitt tilfelle siden jeg egentlig gjør svært lite av verken det jeg eller andre vil, men kan trygt si at jeg ikke er en del av normalen. En sånn underdog.

Discusted. Shocked. Stunned. Horrified.

Weird.

 

Hvorfor jeg joina Tumblr.

Det er et godt spørsmål.
Mangel på tidsfordriv.

ZENAZUZA

Hadde piercing i navelen, men den måtte fjernes av vektøkningsårsaker. Viste den aldri frem uansett så det var ikke et tap for verken meg eller verden. Utenom den er det 5 hull å finne i ørene,
hvorav en er tragus, men den er også tatt ut. Det skjedde på fylla og jeg vet ikke hvorfor.
Fikk bare aldri satt den inn igjen.

Tatoveringer begynner det å bli en del av. Spesielt nå som Trudy har fått høyre beinet å leke seg på, men karrieren startet en liten stund før hun holdt en tatoveringsmaskin i hånda. Den første var dragen på venstre overarm (som Trudy skal få lov til å gå over). Da var jeg 19.
Senere samme år tok jeg en pote på halsen (som jeg angrer på fordi folk skal hele tiden være "morsomme" å spørre om jeg har blitt tråkket på) og B.A.D. på høyre håndledd sammen med en haug av kamerater. Vi har mistet tellingen på akkurat hvor mange vi er som har den berømte B.A.D.'en,
men tror antallet er 10 eller no sånt. Eller var det 13? Uansett, det er et par stykker av dem som egentlig ikke skulle hatt den...

Men det store mesterverket, min stolthet, ble påbegynt av Charlie ved Leading Light i Drammen,
og kommer til å avsluttes av Trudy. Vi jobber for tiden (en noe lang tid grunnet Trudy's fødeselspermisjon) med en liten lotusblomst på siden av kneet. Har bare tatt strekene rundt og den timen det tok er den verste jeg noensinne har opplevd i min tatoveringshistorie. Jævlig vondt.
Gruer meg allerede til å gjøre ferdig. Gleder meg til å se resulatet!

Tidligere innlegg

Farge på undertøyet?

Grått selvfølgelig. Med sikkerhetsnåler. Altså bilder av sikkerhetsnåler, ikke de ekte greiene.
Skarpe gjenstander er litt for skummelt å ha down there.

 23 sanger for et forsinket sinn:

Achozen - Salute/ Sacrifice
Apocalyptica feat. Nina Hagen - Seemann (Rammstein Cover)
Awolnation - Sail
Busta Rhymes feat. Method Man - What's Happening
Coheed and Cambria - Welcome Home
Death - Spirit Crusher
Eatwhileimhot - Ihitasquirrelichangedmylife
Gem Club - 252
En Vogue - Don't Let Go (Love)
Kasabian - Days Are Forgotten
Lykke Li - Window Blues
Mewithoutyou - Messes of Men
PJ Harvey - A Place Called Home
Rammstein - Seemann
Rasputina - Transylvanian Concubine
Rasputina - Wicked Dickie
Santigold - Disaparate Youth
Sia - I Go To Sleep
Silverchair - Miss Your Love
Supergrass - Mary
Toni Braxton - You're Making Me High
Weeknd - Initiation
We Were Promised Jetpacks - Quiet Little Voices

Linkene er helt fucked.  

"Den som ler sist er treg i oppfattelsen"
Ukjent

Det er så mange ting der ute som er så fryktelig irriterende at man vet jo ikke hvor man skal starte. Også bare fire ting og da, det er jo liksom bare en dråpe i havet av ting som er fullstendig turn offs.

1. Folk som snakker om seg selv
Hvordan i all verden skal jeg kunne snakke om meg når du bare prater i vei om deg selv?
Hysj. Ingen vil høre om deg.

2. Folk som snakker om hvor bra de ser ut
Det er på egentlig ganske morsomt. For jo mer du prater jo styggere blir du.

3. Folk som er FOR pels

4. Dårlig ånde

Fikk et lite spørreskjema i mailboksen om hva jeg syntes om leiligheten vi hadde på Gran Canaria.
Siste spørsmål var hvordan man best kunne beskrive hotellet og ble overrasket over at homovennlig var et alternativ egentlig. På en måte greit hvis man vil unngå ubehageligheter i utlandet når man er skeiv, men det er jo noe som burde være greit uansett hvor man er i verden.

 Når det skal sies så fant vi en veldig homovennlig bar når vi var i Puerto Rico.
Sånn temamessig trodde vi den var midt i blinken for Pappa (som ikke er særlig homovennlig...),
men blandingen av harley effekter, fotball, YMCA og mannlige dansende bartendere ble litt feil for bikeren. I tillegg til en noe plagsom fyr som først prøvde å fly kicke rullestolen til Pappa (WTF?!)
for å deretter be om å være hans venn (?). Vi kom oss raskt ut derfra.

Må og legge til at vi var konstant irriterte over det høye volumet på absolutt alt av utesteder.
Jeg vil jo høre min egen stemme!

 Arbeidsdagen startet i dag som de fleste andre dager: Forsov meg. Grundig.
Vi hadde sovet med både vindu og dør igjen på soverommet så våknet opp i dam med svette og en dusj var derfor uunngåelig. Mens jeg sto der å forfrisket kroppen med Lush produkter (føler at kroppen får et ubehagelig "lag" når produktene er syntetisk fremstilt, og siden det ble en del solkrem, after sun og diverse kremer, shampoer og såper på Gran Canaria har jeg følt meg uren siden) kom jeg på at bilen min fortsatt står ute på parkeringsplassen med et punktert fordekk og buss derfor var mitt eneste alternativ for å komme seg på jobb. Time consuming altså. Hjalp jo heller ikke at jeg måtte få Sim'ene mine i gang med dagens gjøremål så måtte ta 5 minutter (...10 minutter passer nok bedre...) i sofaen før jeg kunne gå ut døra. På grunn av russebussmaling hadde Liffen overnattet så mens jeg satt i sofaen å gjorde nødvendige gjøremål hørte jeg hans konstante smatting og piping (?) og kunne konstantere at Ericos kroppslige lyder egentlig er jævlig høye, og priset nok en gang lageret med ørepropper i nattbordsskuffen (en farlig avhengighet...). Når de nødvendige gjøremålene var over gjorde jeg igjen en noe ubehagelig overraskelse: Ytterjakka mi var lagt igjen på Tofte før avreisen til Gran Canaria og denne kalde vårdagen (for enkelte kjent som en frisk vårdag...Frisk?) måtte derfor møtes i 2xcardigans isteden. KALDT. Og når jeg kom ned på bussholdeplassen gikk det opp for meg at det hadde vært mye bedre å sjekke busstidene før jeg gikk ut isteden for å sitte der nede å fryse, men det hjalp å ha en spennede Jefferey Deaver bok ("The Burning Wire") å konsentrere seg om.

Vel ankommet i byen tok jeg en rask tur innom Kiwi for å ta ut litt penger og handle meg frokost
(teknisk sett lunsj om man skulle sett på klokka...) hvor jeg møtte Veggis som sporenstreks ga meg kallenavnet "polettneger". Vi småpratet litt og i det jeg hadde dratt kortet og trykket ok kom jeg på at jeg hadde glemt å ta ut cash for bussturen videre. Det var jo et problem som lett kunne fikses ved å besøke en minibank. Trodde jeg. Puttet inn kortet, trykket koden og ble møtt med et hælvetes pip og en kvittering hvor det sto at kortet var inndratt. HVA FAEN?! Med en god del sinne plukket jeg opp telefonen og ringte Erico (humøret mitt går alltid utover alle andre) som forholdt seg like taus som vanlig i det jeg satte i gang å banne bankortet opp og ned. En god nyhet han kunne gi meg var at overgangen min ikke ville koste mer enn 10 kroner, den nøyaktige summen med småmynter jeg hadde i lommen,
så det var derfor ikke noe problem å komme seg videre til jobben.

Problemet nå er hvordan jeg skal overleve påsken uten bankkort, men ved nærmere ettertanke så er det en fin måte å spare pengene som jeg egentlig ikke har råd til bruke. De ville selvfølgelig ville blitt brukt opp i en eller annen form for alkoholrus eller matcraving om kortet hadde vært tilgjengelig. Men nå skal jeg ikke skyte bjørnen før den er skutt. Det finnes alltid en måte å få tak i penger på. 
Det er tilbakebetalingen som er kjip.

Foto: http://publicwhisper.tumblr.com 

Litt vanskelig å finne 4 ting man tenner på når man stort sett kun er opptatt av seg selv.
Alt annet blir så uviktig da, men kan jo ta å nevne noe som omhandler andre mennesker.
Men det var ganske vanskelig. Så Jack måtte steppe opp å ta fjerde plassen.

 1. Skjegg

2. Kinnskjegg

3. Pupper

4. Jack Daniels

Foto: Tumblr

Utenfor hotellet til Pappa og Cat satt det en flink dame som lagde cornrows ut av de tynne fjonene mine her om dagen. Ganske digg å få håret vekk fra trynet selv om det var jævlig stramt i begynnelsen. Måtte også kline inn hele hodet med solkrem (as shown on picture below) for å unngå brannskader siden hodebunnen aldri har vært så blottlagt i solen før. I kombinasjon med det sure trynet mitt så ser det relativt gangster ut.

Var så jævlig kaldt og ufyselig i Norge så da stakk vi av til Gran Canaria.

Happy B-Day Erico <3

The XXs "Crystalised"
Dukket noe overraskende opp på den alternative radio kanalen på get boksen
som jeg hørte på tidligere i dag under ferievaskingen av leiligheten.

Digg låt.
 

Vennekretsen er ikke spesiell stor, men den består bare av mennesker som virkelig har hatt en stor betydning i livet mitt, og alle disse er på hver sin måte en slags bestevenn, men noen har selvfølgelig skilt seg ut mer ut enn andre, og den som skiller seg mest ut (når man ser bort fra de man deler blod og kjønnsvæsker med) er hun som har vært nevnt mest utallige ganger på denne bloggen: Big'Sis.

I 12 år har jeg kjent den damen, og hun har tatt vare på meg fra det øyeblikket vi møttes.
Alt fra å høre på kjeften min som har jattet i ett sett om totalt uinteressante ting til å forsørge meg med mat, drikke, røyk og klemmer. Hun tar alltid vare på meg. Alltid. Og så ler hun hele tiden av det jeg sier noe som gjør at jeg føler meg skikkelig morsom, selv om det kan jo hende hun ler av og ikke med til tider da... I så fall skal hun ha ekstra props for å dekke godt over det, men det er sånn Big'Sis er.
Hun gjør det hun kan for at sine venner skal ha det godt.

Hun er noe av det beste i livet mitt.

27. PJ HARVEY "ANGELENE"

6 setninger:
PJ Harveys sjette studioalbum "Is This Desire?" fra 1998 kom først i mitt eierskap i 2007, rett etter at jeg på mirakuløst vis klarte å karre til meg billappen. Like etterpå bunkret jeg, Erico og Liffen oss i min lille Toyota Corolla og satte i vei mot Power Big Meet i Vesterås, Sverige, og i mangel av musikk i bilen nynnet jeg denne låta 6 timer i strekk (av og til med vokal, men husket ikke hele teksten...). "Angelene" var noe av det nydeligste jeg hadde hørt, men dessverre så var ikke gjengivelsen min noe av det vakreste Erico og Liffen hadde hørt. Ut i fra teksten virker det som "Angelene" er en av disse uheldige kvinnene som er nødt til å selge seg selv for livets opphold og som samtidig er på den lange reisen etter kjærlighet og et godt liv. En kort, konsis og velskrevet tekst. "Angelene" er det første lydsporet på plata, som har et ganske annerledes lydbilde enn tidligere, og senere utgivelser, fra Harvey, og hun skal ha uttalt at "Is This Desire?" er den beste plata hun har laget. Er enig med henne jeg.

Jævla Breivik sympatisører!!
Dere kan vel for faen ikke drive å sende brev til de etterlatte og skrive at deres døde er noen landssvikere... Vet dere i hele tatt hva en landssviker er? Skjønner dere virkelig ikke at den største landssvikeren i denne saken er Breivik?

Bakgrunnen for disse angrepene var å hindre unge AUF'ere fra å bli ordentlige Ap'ere slik at det skulle bli en ende på snikislamiseringen her til lands. Nå, islam er langt ifra min bestevenn og er enig i at Norge har en noe slapp innvandringslov, men at et menneske klarer å dra konklusjonen om å gå av sted å ta livet av uskyldige ungdommer for å skape blest rundt saken er helt vannvidd. At andre mennesker rundt i Norges land klarer å følge opp dette med å konsekvent terrorisere de overlevende og etterlatte gjør meg kvalm inn til ryggraden. Hva faen er galt med dere?

Man burde kanskje ikke bli så alt for sint for når jeg tenker meg godt om så er det jo fryktelig synd på den jævelen som sender ut slike brev. Stakkaren er tydeligvis i mangel av både IQ og EQ, de to setningene som er printet ut på et A4 ark er et fantastisk godt bevis på hvor idiot vedkommende er i hodet. Har du virkelig en oversikt over hver eneste skadede og drepte etter regjeringskvartalet og Utøya, og i tillegg en komplett oversikt over hva slags landssvik disse har begått? Den yngste som mistet livet sitt var 14 år... Hva slags uopprettelig skade er det han har gjort mot dette landet? Hva slags landssvik er det snakk om her egentlig? Den liberale og inkluderende holdningen? Ideologien om å tro og håpe på det beste i folk? Et ønske om å forandre verden til det bedre? Hva disse ungdommene kunne blitt er knekkende likegyldig. Det var det når de levde, og sånn er det dessverre nå. Vi kan bare spekulere i fremtiden, og det er vanskelig, rett opp mot umulig, å ta riktige valg på vegne av hva som muligens kan skje. Noen ganger tar man de riktige valgene, andre ganger tråkker man så sinnsykt feil. Men å forutsette at disse ungdommene ville komme til å bli noen idioter av Ap'ere når de blir voksne er ingen grunn til ta fra de livene deres og gi de etterlatte dyp sorg. Etter den menatliteten så burde vi alle ta livet av oss for ingen av oss vil vokse opp og bli perfekte mennesker. Vi alle kommer til å gjøre feil. Noen koster mer enn andre. Noen koster ingenting. Noen legger vi aldri merke til. Problemstillingen må uansett håndteres når den kommer, ikke i forkant på bakgrunn av kanskje.

Dere som står bak disse forkastelige brevene burde ta dere selv godt i nakkeskinnet og revurdre måten dere formulerer dere på. Dere sender terroriserende brev til norske statsborgere og spyr rundt dere med ord som landssvik når det er dere som egentlig bedriver slikt svik. Og det på høyt plan.
Hvis dere er så jævlig imot denne snikislamiseringen så SNAKK UT! Skaff deg en jævla blogg, kom deg på radio, kom deg på TV (det er faktisk ikke så jævla vanskelig... Robinson, Paradise... Mange måter å snike seg inn bakveien på vettu...). Si meningene deres, hvordan i hælvete kan dere ellers ha en debatt om saken? Gå rundt å gjøre flere kriminelle ting som muligens har en innvirkning på islam i Norge om 50 år? For en jævlig dårlig mentalitet.

Disse ungdommene tok i hvert fall aksjon. De ønsket å gjøre noe viktig i samfunnet og de engasjerte seg i det minste. Hva faen gjør dere? Sitter hjemme og hyller manifestet i det skjulte, debatterer anonymt på internett, sender terrorbrev til de etterlatte og gnir dere i henda over hvor jævla smarte dere er?

Dere burde skamme dere.

Da var vi i gang igjen.
I de kommende månedene skal x-antall nordmenn kose seg på TV i form av soling, bading, sex og drama. Fin oppskrift på vellykket reality TV, det er bare så ufattelig synd at konseptet begynner å bli vel oppbrukt. De har lagt til noen nye features i år da så får se hvordan det blir...

Det kan hende den totale mangelen på interesse kom av at jeg under første sending var temmelig oppslukt av å spille The Sims. Det kan og hende den totale mangelen på interesse kom av de uinteressante karakterne. De sendte 11 personer inn på hotellet i går, og bare 1 fyr ser ut til å være nogenlunde på nett med resten av verden. Hvilken sky de andre svever på er relativt uvisst.

Sex på TV er jo ikke noe å sperre øynene opp for lenger, ei heller når deltaker Iselin og Are humper på hverandre to ganger i løpet av første natta. Det er blitt så vanlig at selve sex'en ikke virker klein en gang. De har jo tross alt på seg dyne. Omstendighetene rundt sex'en virker mye kleinere og ble visst gjennomført på bakgrunn av at Are plutselig fikk en hånd i boxern og Iselin syns Are er litt søt. Dessuten var de fulle og kåte, og "må man så må man". Helt legitime grunner det egentlig.

Det finnes ikke mer å si.

I siste nummer av Campus poserer Morten Ramm på coveret med bare et lite skilt foran sin edle delere, at dette bildet ikke har skapt like stor hysteri hos folk flest som det musikkvideoen til Tone Damli gjorde får Mira Craig til å fyre løs mot det norske folk. Dobbeltmoralske er vi. Der står jo Morten rett opp og ned uten en tråd, og Tone får kjeft for å vise litt rygg og puleblikk. Nei, fysj, det er jo utrolig at det norske folk ikke klarer å vise samme interesse til to forskjellige saker.

For mitt vedkommende var det aldri mangelen på klær som var utgangspunktet for irritasjonen over "Look Back" videoen. Først var hele greia helt lættis siden den var så sinnsykt kjedelig og bare spilte på Tones forføring av kameraet, men det humoristiske endret seg til irriterende når feminisme ble dratt inn i det hele og det samtidig virket som det var en nødvendighet å kle av seg for å klare seg i musikkbransjen. Det er jo i utgangspunktet Lydverket anmelder Trine Sollie som egentlig skal ha mesteparten av æren for mediakaoset etter uttalelsen om at hun ikke tok Tone for å være en seriøs artist når hun måtte lage slike videoer for å dekke over kvaliteten på musikken. Så at Tone fikk en haug av oppmerksomhet for den audiovisuelle opplevelsen i motsetning til det relativt enkle forsidebildet av Morten Ramm er visst på grunn av diskriminering mener Mira, for årsaken er selvfølgelig fordi Tone har en vagina. Tone selv mente jo at vi burde ha kommet lenger i 2012, og ser ut til å være uviten om at både The Voice og MTV er en del av standard kanalpakken folk flest har hjemme. Vi er ikke ukjente med å se hud og både Tone og Mira ser ut til å ha glemt Tones utallige lettkledde covere og fotoshoots for Mann, men det er vel kanskje fordi de ikke skapte like stort mediahysteri...  

Oppmerksomheten skyldtes i stor grad et sammensurium av hendelser. Sollies uttalelser, Twitter eksplosjonen, Tones tafatte forsøk på å slå tilbake og det uungåelige faktumet: At sangen i seg selv var så kjedelig at man ikke hadde noe annet valg enn å vie all oppmerksomheten til "skuespillet" i videoen. Tones kjønn har hatt en innvirkning på dette i den grad at enkelte finner det skuffende at kvinner fortsatt føler de må ta av seg klærne for å bli kjente, selv om vedkommende er ufattelig vakker. Og det er derfor et lite seksualisert bilde av Morten Ramm ikke lager like mye oppstyr, men om han så på fortografen som om han var klar til å høvle over ham kan det hende pipa hadde fått en annen lyd...

Hvorfor lurer du på det?

Noen ganger får man så rare spørsmål at det er nesten umulig å vite hva man skal svare.
Sånne som er så opplagte at man blir litt skremt over at spørsmålet i det hele tatt kom. For all del,
det er ganske mange ting der ute i verden som trenger gjentakelse. Er selv ram til å få folk til å repetere ting til meg i det uendelige pga elendig hukommelse og mangel på interesse til å høre etter, men det er meg. Og de tingene har som regel en viss relevans for å få utført arbeid, sosiale aktiviteter eller hva pokker en driver med, men når utenforstående sitter å kverner tankene sine om noe som ikke angår dem blir man jo lettere oppgitt. Eller det er kanskje bare meg, bryr meg jo ikke et døyt om hva andre rundt driver med. I min nære omkrets altså.

Hvorfor jeg er syk?
Nei, altså, hadde jeg visst det så skal du ikke se bort i fra at jeg unngått å bli det, men det kan godt hende at det skyldes at det er influensasesong. Eller at Erico jobber i basillenes mekka: Barnehagen. Gudene vet. Hvis du virkelig vil ha svar på dette så må du nesten spørre legen min. Eller din egen.

Hvorfor jeg sa glem det?
Fordi jeg snakket til feil person og alt du trenger å gjøre er å glemme setningen jeg så vidt begynte på og aldri fullførte. Og nei, jeg er ikke interessert i å bruke 10  minutter på å forklare deg noe du ikke har noe med. Glem det!

Du skjønner ikke hvorfor jeg har vondt i rygg og nakke?
Den eneste som kan komme med slik forundring må være fysioterapeuten min når hun ikke skjønner hva som er problemet. At du, et menneske jeg så vidt ser, bruker timesvis på å lure på hva som er årsaken til mine plager får en til å stusse litt på dine prioriteringer. Spesielt når du forkaster den helt opplagte grunnen. For det er jo virkelig merkelig at et utrent og slapt menneske pådrar seg strekk og ryggplager ved å utføre tunge løft på feil måte.

 Foto: Tumblr

1. Sove
Det ble nevnt i forrige innlegg at det er viktig med variasjon. Fuck variasjon. Sov i steden.

2. Coca-Cola
Hadde jeg drukket like mye vann som cola hadde denne kroppen vært temmelig sunn.

3. Mat
Tror mat har blitt min nye avhengighet. Skulle aldri begynt å se på kokkeprogrammer
(lager ikke mat altså, men man blir jo sulten av å se på.)

Foto: Tumblr / Matt Groening

Å bare ramse opp tre skremmende ting er egentlig ikke nok fordi det er så mange ting å være redd for her i verden, og har tidligere gått inn på frykten for skapninger som lever i vannet (og alt annet i livet sånn generelt egentlig...) så får vel fokusere på noe annet nå. Variasjon er viktig vettø.

1. Det å bli voksen
Altså, det å bli voksen er vel i grunn ikke det som er frykten for har alltid regnet med at det var noe som ville komme naturlig med tiden. Nå tilsier alderen at jeg burde være voksen, men det har ikke skjedd og det ser ikke ut til å skje i nærmeste fremtid heller. Så er nå redd for at jeg aldri blir ordentlig voksen.
I hodet.

2. Ild
Er dødsredd for at hus og leilighet skal ta fyr, og er ganske nazi på å få skrudd av lys og el. artikler når vi skal bort eller til sengs. Om noe er glemt, og jeg er ikke hjemme, irriterer det vettet av meg.

3. Kjøre på noen
Er livredd for å treffe et annet menneske og påvolde de den jævelskapen Pappa har gått igjennom.
Eller de etterlatte... 

LIBRA

Har tidligere skrevet en liten sak om stjernetegn og personlighet.

"As a #Libra In the morning,it is very hard for you to decide what to wear in front
of the closet you have so many options and so little time"

"Yet when this basic difference is resolved, Aries and Libra could make one
of the finest relationships in life"

"If a #Libra is anti-social it's usually by choice, they turn on like a light
switch when it's time though."

"A #Libra may look normal on the outside but inside they are strange."

"#Libra will not do anything shocking or abnormal to be noticed"

"#Libra likes to be in their own world to recharge their batteries."

"#Libra's are lazy by nature"

Big'Sis (og Kay!) var innom en tur i går og begynte å sikle på et par av bildene fra den rosa perioden min så det endte med at hun fikk med seg et (ikke så vanskelig når hun klarer å velge det jeg liker minst)
til odel og eie ved navn "I am not the demon here". Titlene på bildene kommer som oftest ut
i fra hvilken sang eller film som står på i bakgrunnen mens vi maler....

Det begynner å fylle seg opp med kunstverkene mine hjemme hos henne så det
er ikke lenge før man kan begynne å invitere folk dit for en galleriaften.

Ehm...Ja. Navnet er del det siste jeg har lyst til å opplyse om på bloggen.
Hvorfor?

Dette med identitet på internett er det ganske delte meninger om.
Når internett først gjorde sitt inntog og ble noe alle fikk i hus ble vi lært å for guds skyld ikke
gå ut med fullt navn og privat informasjon. Nå virker det som om man må legge ut mest mulig for ellers kan man bli stemplet som uærlig. Jeg liker å forholde meg i midten av det nye og det gamle for det er i grunn mye privat informasjon på denne bloggen, men jeg er ikke komfortabel med at hun som sitter i kassa på Kiwi skal kjenne igjen trynet mitt så liker å leve nettlivet under et alias (som i grunn ikke er så ukjent siden jeg begynte å bruke det som graffitinavn og har hatt det i snart 10 år). Det skal og sies at både venner og familie vet om bloggen, men heldigvis er det et fåtall som leser den så jeg trenger sjeldent å forsvare mine innlegg. Ellers så kan det godt være mine daglige sure fremtoning som gjør at ingen gidder å si noe i frykt for å få juling. Either way suits me fine.

Det er ikke sjelden man kommer over innlegg hvor leserne blir bannet opp og ned fordi de beskylder bloggeieren for å fare med løgn. "Du skrev at du skulle på matbutikken, men bildet er jo fra en klesbutikk. Løgner!". Det er ikke lett å forholde seg til sånt banalt tull, og det burde være opplagt for normale folk at bloggere ikke dokumenterer alt de gjør, men når man poster flere innlegg daglig om hva man driver med og i tillegg kanskje er litt for flink til å påpeke hvor viktig ærlighet er så trenger man seg selv opp i et hjørne. Eller var det sånn at ærlighet egentlig bare passer når det kommer fra en selv?
Et fåtall av oss er glade i kritikk, konstruktiv eller ikke. Det er lettere å skyve kritikken under et teppe når man vet at det er så mye mer til historien, verre er det når man har blottlagt seg helt. Internett er egentlig en ekstremversjonen av wicca, du får alt du sender ut 3 ganger tilbake.
Jeg venter fortsatt på å få tilbake 3 tonn med dritt.

Det er nok å måtte stå til rette for de man kjenner, derimot å stå face to face med folk jeg ikke kjenner personlig har jeg lite lyst til (snakker jo så vidt med de jeg kjenner...), men å ta en debatt i kommentafeltet gjør jeg mer enn gjerne. Hælvete heller, når det kommer til stykke foretrekker jeg å henvise også de jeg kjenner personlig til kommentarfeltet for en eventuell diskusjon.
Det er liksom så slitsomt å prate.

Så mitt fulle navn har jeg ingen interesse av å opplyse for øyeblikket, men det er ingen hemmelighet og ville lett kunne finnes av en eventuell stalker om det så var tilfellet. Det faller meg bare ikke naturlig å hyle ut mitt eget navn til enhver tid. Det kan være fordi det er så fryktelig kjedelig.
Eller det at det er en sånn fryktelig teit ting å gjøre.
For meg.

Ser jo uforskammet bra ut da.
Men blir en anelse furten om Kiwi dama kjenner meg igjen etter dette bildet her.

 Trenger ikke å få noe nummer.
Dette gjøres forløpende.

Stjal denne fra Uten Verdighet

1. Hvor gammel er du om 5 år? 
Så fint at denne utspørringen begynner med å minne meg på at det grufulle 30 tallet nærmer seg. Ikke fordi det nødvendigvis er så ille å bli gammel (om man ser bort fra rynkene), men det er en konstant påminnelse om at jeg hittil i livet ikke har utrettet en dritt. Skulle jo liksom hatt ting på stell nå. 

2. Hvem var du rundt minst 2 timer i dag?
Mamma. Dro til henne etter jobb og fikk servert koteletter med soppstuing og poteter.
Deretter drakk vi mengder med kaffe og skravlet høl i hodet på hverandre.

3. Hvor lang er du?
163,5 i følge siste måling. Erico mener forøvrig at det derfineres som "kort", ikke "lang".

4. hva het den forrige filmen du så?
Red Riding Hood. De kunne gjort noe bra ut av plottet, men det gjorde de ikke.
De var egentlig ikke i nærheten en gang. Amanda Seyfried har gjort bedre roller.

5. Hvem ringte du sist?
Big'Sis for å mase meg til et besøk. Kom dit, pratet i ett sett i en times tid og dro deretter hjem. 

6. Hvem ringte deg sist?
Erico for å ønske meg en god dag, og fortelle at han skulle ut på guttetur. 

7. Hva sto det på den forrige sms'en du fikk?
"Slutt: Rosenborg - Sundsvall 2-1 R:Iversen (8) Iversen (83 str) S: Sliper (40)"

8. Foretrekker du å ringe eller sende SMS?
SMS. Etter en telefonregning på 12 000,- i ungdomsårene utviklet jeg telefonskrekk.

9. Er dine foreldre gift eller skilt?
Skilte seg når jeg var rundt 20 så de var heldigvis sammen mens jeg og Moonie vokste opp. 

10. Når så du mamman din sist?
For omlag 3 1/2  time siden. Det var kos.

11. Hvilken farge har du på øynene?
De var blågrønne. Nå er de grå. 

12. Når våkna du i dag?
Rundt 8... For sent som vanlig. Er alt for flink til å sove.

13. Hva er din favoritt julesang?
Pogues & Kirsty MacColl "Fairytale of New York" 

14. Hva er din favorittplass?
Den faste plassen min i venstre sofahjørne. Sofaen er ganske ny så må jobbe littt med plassen,
men det er ikke lenge før den er perfekt formet etter rompa mi.

15. Hvilken plass liker du minst?
Det andre sofahjørnet... Det føles liksom ikke riktig. 

16. Hvor tror du at du er om 10 år?
Akkurat der hvor jeg er i dag. 

17. Hva skremte deg mest om natten som liten?
Gamle Fru Gulliksen som gikk igjen og lekte seg med lysbrytere, glass og
sosiale sammenkomster på kjøkkenet. 

18. Hva fikk deg til å le hardt senest?
Under en telefonsamtale med Moonie. Husker ikke hvorfor da. 

19. Hvor stor er senga di?
180x200.

 20. Har du stasjonær eller bærbar?
Har en bærbar som ikke funker så må snylte på andre for å utrette mine gjøremål på internett.
Regner med å få råd til en ny laptop i 2020.

21. Sover du med eller uten klær?
Ved siden av Erico er det som regel bare en truse, eller mindre.

 22. Hvor mange puter sover du med i senga?
Før i tiden hadde jeg en million puter i senga. Nå er det bare en. Bedre for ryggen...

 23. Hvor mange land har du bodd i?
Bare hjemlandet mitt, Norge. 

 24. Hvor har du bodd?
Tofte, Lier og Drammen (Åssiden og Brakerøya).

25. Liker du sko, sokker eller barføtt?
Kommer helt an på hvor føttene mine befinner seg. 

26. Er du sosial?
På mine gode dager. Som er veldig sjeldne. 

27. Hva er din favorittis?
Det meste innen sjangeren saftis.

28. Hva er din favorittdessert?
Sjokolademousse med vaniljesaus eller krem. 

29. Liker du kinamat?
Har en liten avhengighet for kinamat-take-away.
Men den er nok ikke i nærheten av ordentlig kinamat. 

30. Liker du kaffe?
Ja. I den grad at både tenner og mage sier det er på tide å kutte ned inntaket. 

31. Hva drikker du til frokost?
Melk eller cola.

32. Sover du på en spesiell måte?
Fosterstilling i Ericos armkrok.

 33. Kan du spille poker?
Vil, men får det ikke til. Ordentlig. Gøy for det da...!

34. Liker du å kose?
Når jeg føler for det.

35. Er du et avhengighetsmenneske?
JA. Lista er for lang, og pinlig, til å remses opp her.

36. Kjenner du noen med samme bursdag som deg?
Indirekte. Søstra til en tidligere venninne hadde det. Merket meg noen underlige likheter. 

37. Vil du ha barn?
Er egentlig en motstander, men frykter at morsinstinktet begynner å kicke inn.
Undertrykker dette selvfølgelig. 
Det virker så slitsomt. 

38. Kan du noen andre språk enn norsk?
Alltid hatt en fasinasjon for det engelske språket og har en tendens til å prate engelsk med Moonie.
En slags engelsk. 

 39. Har du noen gang vært i en ambulanse?
Ja. Ble hentet av en når jeg var 14 fordi legen la meg inn for blindtarmbetennelse.
Hadde streptokokker i halsen.... 

 40. Foretrekker du havet eller basseng?
Det er noe utrolig forfriskende med havet, men det bor så utrolig mange skumle ting der og siden både haier og brennmaneter er ute etter å drepe meg så foretrekker jeg basseng.... 

41. Hva bruker du helst penger på?
Helst skulle jeg brukt de på morsomheter, men de går som regel bare til mat og regninger. 

42. Eier du dyre smykker?
Ja. Fikk et diamantkjede av Erico for et par år siden, men tørr ikke bruke det for kommer jo garantert til å miste det. Klarte det kunsstykket med armbåndet i hvitt gull jeg fikk av Mamma og Pappa til den borgerlige konfirmasjonen min.

43. Hva er ditt favorittprogram på TV?
"Live at the Apollo" - Elsker stand up.

 44. Kan du rulle med tungen?
Ja.  

45. Hvem er den morsomste personen du kjenner?
Big Sis. Etter meg selvfølgelig.

 46. Sover du med kosedyr?
Bamse har en fast plass på soverommet. Han har vært ved min side helt siden jeg ble født og kommer mest sannsynlig til å følge med meg i graven når den tid kommer.

47. Hva har du for ringelyd?
En av standardgreiene på HTC. Den er stygg, irriterende og hjelper egentlig ikke noe særlig på telefonskrekken.

48. Har du klesplagg fra da du var liten?
Har de første skoene mine og en badekappe. Ja, badekappe. Med hette og knyting. Har mange gode minner fra barndommen hvor jeg lekte superhelt i badekappa og evas drakt. 

49. Hva har du nærmest deg når som er rødt?
Prince pakka.

50. Flørter du mye?
Nei, er som regel bare sur.

51. Kan du bytte olje på bilen?
Har aldri gjort det selv, men kan det i teorien. Så nei.

52. Har du noen gang fått en fartsbot?
Nei. *bank i bordet* 

53. Hva er den forrige boken du leste?
Begynte på en krimgreie sak om ei dame som jevnlig ble voldtatt om natta av et spøkelse... Rare greier jeg ikke helt fikk sansen for siden det var så dårlig skrevet og nå har jeg rota bort boka...

54. Leser du avisa?
Er daglig innom nettavisene og kjøper VG Lørdag og Dagbladet søndag pga kryssordene. 

55. Abonerer du på et magasin?
Ikke nå for tiden. 

56. Danser du i bilen?
Har noen rare bevegelser jeg liker å kalle dansing. 

 57. Hvilken radiostasjon hørte du på sist?
P3 

58. Hva er det siste du skrev ned på papir?
Noe greier på jobben. Det er så mye så husker ikke hva.

 59. Når var du i kirken sist?
Begravelsen til Elen. Hun sover godt nå.

 60. Er du lykkelig?
Lever i Norge. Det er vel en lykke i seg selv.